Kommentar av 
Bertel Haarder

Det grønlandske valget er en seier for riksfellesskapet

Grønlenderne motsto både Trumps fristelser og Danmarks Radios forsøk på å så splid. De avviste også det urealistiske snakket om rask grønlandsk uavhengighet, skriver Bertel Haarder, tidligere dansk minister og generalsekretær i Nordisk ministerråd.

Jens Frederik Nielsen og hans liberale parti Demokraatit vant hver tredje stemme på avdempede krav om bedre vilkår for næringslivet og gradvis selvstendighet. Riksfellesskapet fikk et pusterom, som nå må brukes til å endre det til en union mellom tre likeverdige land, mener Bertel Haarder.
Jens Frederik Nielsen og hans liberale parti Demokraatit vant hver tredje stemme på avdempede krav om bedre vilkår for næringslivet og gradvis selvstendighet. Riksfellesskapet fikk et pusterom, som nå må brukes til å endre det til en union mellom tre likeverdige land, mener Bertel Haarder.Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix via AP/Martin Sylvest/Ritzau Scanpix via AP
Bertel Haarder
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Puh. Det var en gyser. Med amerikansk valgpress, hånlatter i Kongressen og presidentsønnens tre timer lange propagandabesøk i Nuuk.

Alt orkestrert av en tyrann, en egosentrisk, «vulgær, pøbelaktig, normbrytende forbryter og hans militante bøller i Det hvite hus» – for å sitere Søren Pind i Berlingske.

Grønlenderne snudde ryggen til ham. De motsto Trumps fristelser til tross for hans og Danmarks Radios forsøk på å så splid. Og de motsatte seg det urealistiske snakket om rask grønlandsk egenrådighet. 

Putin brakte de nordiske landene sammen i Nato. Nå kan Trump bringe oss sammen i EU og i EUs forsvarssamarbeid.

Bertel Haarder

Landsstyreleder Múte B. Egede fikk ikke noe ut av sitt løsaktige snakk om «folkemord» i forbindelse med spiralsaken, og han fikk heller ikke noe ut av å beskrive blokktilskuddene som en «avdragsordning» på alt Danmark skylder Grønland for kryolitten. Rent tull.

På den annen side vant Jens Frederik Nielsen og hans liberale parti Demokraatit hver tredje stemme på avdempede krav om bedre vilkår for næringslivet og gradvis selvstendighet. 

Riksfellesskapet fikk et pusterom, som nå må brukes til å endre det til en union mellom tre likeverdige land og folk som fritt kan beslutte seg for å ha et felles forsvar, statsoverhode og mye mer, samt felles forankring i Nato, EU og det nordiske samarbeidet. Med andre ord selvstendighet innenfor fellesskapet.

Riksfellesskapets rot i kolonitiden kan dermed til slutt visne bort og erstattes av en union, «riksunion», som tre likeverdige land forhandler og beslutter. 

Les også

Det er i strid med grunnloven, ja, men ingenting hindrer Danmark i å handle som om det er mulig. Grunnloven sier noe helt annet om utenrikspolitikken, men ingenting hindrer Danmark i å gi grønlenderne og færingene faktisk innflytelse, som om det er tale om likeverdige land og folk.

Dette er en av de sakene som den nye regjeringen utvilsomt vil be en kommisjon om å utrede i ro og mak.

Det er på tide at vi binder oss til hverandre og danner en vognborg – både i riksfellesskapet, i Europa og i Norden. Putin brakte de nordiske landene sammen i Nato. Nå kan Trump bringe oss sammen i EU og i EUs forsvarssamarbeid.

En meningsmåling viser at 60 prosent av grønlenderne ønsker å gå med i EU (som Grønland forlot etter en folkeavstemning i 1985). Det samme gjelder antagelig Færøyene.

Alle de fire nordatlantiske medlemmene av danske Folketinget er for EU-tilknytning. Like før jul erklærte den nye islandske regjeringen at forhandlingene med EU skal gjenopptas.

I Norge har MDG gått fra å være et EU-motstanderparti til å være et tilhengerparti. Og det glødende motstandspartiet Senterpartiet har falt på meningsmålingene og nettopp forlatt regjeringssamarbeidet, noe som åpner helt nye muligheter for statsminister Jonas Gahr Støre og flertallet i Stortinget, som i utgangspunktet er for EU. 

Hvorfor skal vi sitte fordypet i vår småstatsmentalitet og vente på at Frankrike og Tyskland skal vise vei for Europa?

Bertel Haarder

Det kan bli et eventyrlig resultat av Putins og Trumps – de forente tyranners – bøllemetoder, at de forener hele Norden i både Nato og EU.

Har det noen betydning? Ja, enormt stor. Sammen har vi i Norden et bruttonasjonalprodukt på størrelse med Russlands.

Vi har verdens største handelsflåte. Vi er de best fungerende demokratiene i Europa, kanskje i verden. Og vi dekker de viktigste farvannene, Østersjøen, Nord-Atlanteren og Arktis – det vil si begge Russlands passasjer til Atlanterhavet.

Vi bør ha en felles ambisjon om å fylle «gapet» etter Brexit. Vi bør bidra til å lede i Europa. Hvorfor skal vi sitte fordypet i vår småstatsmentalitet og vente på at Frankrike og Tyskland skal vise vei for Europa?

Landene våre fungerer langt bedre, og sammen er vi ikke små! Og jo mer nordiske vi blir, jo lettere er det for grønlendere og færinger å forbli i den kongerikske familie.

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl. 

Les også

Omtalte personer

Donald J. Trump

USAs president (Republikanerne)
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

Múte Bourup Egede

Landsstyreformann og leder for Grønlands regjering (Inuit Ataqatigiit)

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025