Utfordringer med havbunnsmineraler – sammenlignet med hva?

Store karbonutslipp?

Frigjøring av lagret karbon fra sediment i dyphavet ble sterkt problematisert i rettssaken.

Under rettssaken var det påfallende hvor lite enkelte klarte å se utfordringene ved havbunnsmineraler i forhold til problemstillinger ved dagens landbaserte gruvedrift

WWF viser ofte til EASAC – European Academies Science Advisory Council, som er kritiske til utvinning av havbunnsmineraler. Hvorfor nevner ikke WWF eller deres vitner at EASAC konkluderer med at basert på dagens kunnskap, er det usannsynlig at forstyrring av sediment i dyphavet vil resultere i vesentlig frigjøring av CO2, selv om det finnes usikkerhet?

Usikkerheten her er primært knyttet til noduler, som er spredd over store områder, og ikke de type mineralressurser vi har i det norske åpningsområdet.

Ja, det er lagret karbon i dyphavet, men jo dypere vann, dess mindre er sjansen for at karbon blir frigjort.

Frigjøring av lagret karbon og redusert framtidig opptak av CO2 er et betydelig problem for landbasert gruvedrift. Utvinning av dyphavsmineraler synes å være det klart beste alternativet om du er bekymret for karbonsyklusen.

99 prosent ukjente arter?

Fra vitneboksen påstås at 99 prosent av artene i det norske åpningsområdet er ukjente/ubeskrevne. Jeg får ikke svar når jeg spør påstander hvor dette tallet kommer fra. Kan det være at tallet stammer fra egne estimat om at kun 1 prosent av dyphavet er kartlagt i detalj? I så tilfelle er det en logisk feilslutning uten støtte i forskning.

Ja, det er lagret karbon i dyphavet, men jo dypere vann, dess mindre er sjansen for at karbon blir frigjort

At det er estimert langt flere ubeskrevne arter på land enn i havet kunne kanskje også være greit å informere om?

Det kan også synes som om enkelte mener at det ikke finnes data i åpningsområdet for vanndyp dypere enn 1.000 meter.

Om noen ønsker en oversikt over data fra området, finner de en oversikt her.

Restmasse og radioaktivitet

Deponering av restmasse er antatt å være en av de største miljøutfordringene ved gruvedrift. Kan dette problemet bevisst ha blitt utelatt fra konsekvensutredningen for å forlede politikerne spørres det?

Det kan også synes som om enkelte mener at det ikke finnes data i åpningsområdet for vanndyp dypere enn 1000 meter

Deponering av restmasse er ikke en unik problemstilling for havbunnsmineraler. Man har en tilsvarende utfordring med landbasert gruvedrift.

Problemstillingen med radioaktivitet er ikke unikt for havbunnsmineraler. Generelt har gruver på land høyere radioaktivitet enn havbunnsmineraler.

Videre forventes det høyere konsentrasjon av økonomisk interessante metaller i havbunnsmineraler enn på land. Oppsummert er det sannsynlig med mindre masse til deponering og utfordringer knyttet til radioaktivitet ved utvinning av havbunnsmineraler enn landbasert gruvedrift.

Noen stusser kanskje når jeg skriver forventet høyere konsentrasjon av viktige metaller i havbunnsmineraler. Det er riktig at mer leting og kjerneboring er nødvendig før vi vet dette sikkert i det norske åpningsområdet. Noen hevder at NGU er sterkt kritiske til ressursanslaget til Sokkeldirektoratet, men sammenligner man de to ressursanslagene vil man se at de er svært like.

Mer kunnskap – ja, takk!

La meg avslutte med å understreke at det er bred enighet om at man trenger mer kunnskap før man starter med utvinning av havbunnsmineraler i det norske åpningsområdet. Derfor er det viktig med en trinnvis prosess hvor mer kartlegging av miljø og ressurser er første trinn.  

Man kan mene at uavhengige forskere betalt av staten er de beste og eneste som skal utforske dyphavet og hente inn kunnskap. Eller man kan mene at industrien sammen med forskere kan ha en rolle i å hente inn mer kunnskap, slik det er bred støtte for på Stortinget og det har vært gjort internasjonalt.  

Uansett hva man mener, må vi sette tall og påstander i perspektiv, og se både på mulige fordeler og ulemper ved de ulike alternativene for mineralutvinning.