Husk! Energisikkerhet og energidemokrati går hånd i hånd
Jeg håper, for landet vårt, at 2025 er året vi retter kursen. Da må vi ikke la globale ledere seire med en fortelling om energisikkerhet knyttet til politisk isolasjonisme. Energisikkerhet og energidemokrati kan – og må – gå hånd i hånd, skriver spaltist Siddarth Sareen.
Siddharth Sareen
Forsker I ved Fridtjof Nansens Institutt, professor II ved Senter for klima- og energiomstilling (UiB)Mens jorden kretser rundt solen og året snurrer på kalenderen, holder statsoverhoder sine viktige årlige taler. Det er en slags høydepunktskavalkade for verdenstilstanden.
I år ble mange av disse talene i Europa preget av følelsen av at det er økt usikkerhet og risiko. Dette spiller spesielt ut i energisektoren, hvor vi blir minnet om at Norge tjener mye penger, takket være gasseksport, for å styrke Europas energisikkerhet. Høye strømpriser vekker også diskusjoner om selvforsyning og strømkabler, mens de saboteres i Østersjøen.
Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:
- Amund Vik, spesialrådgiver i Eurasia Group, tidligere statssekretær i olje- og energidepartementet (Ap)
- Siddharth Sareen, Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt, og Professor II, senter for klima- og energiomstilling, Universitetet i Bergen
- Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge.
- Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
- Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet
- Heikki Holmås, direktør for strategi, energi og bærekraft i Sopra Steria Footprint. Tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentant for SV.
For politiske opportunister er disse spenningene en måte å øke autoritær kontroll på. De hevder at de bør ta viktige beslutninger om energi som påvirker nasjonal sikkerhet. I over et århundre har vi sett hva dette forholdet gjør for politisk kontroll, og for energikilder i oljealderen.
Det konsentrerer kontrollen over energien i noen få elitehender, og vanlige mennesker må rett og slett leve med konsekvensene. Vi er undersåtter som må adlyde beslutningene til den herskende politiske klassen.
En verden av eliteinteresser
I 2025 har verden endret seg og dette forholdet burde se annerledes ut. Solenergi er verdens raskest voksende energikilde. Batterikostnadene fortsetter å falle dramatisk. Digitalisering har forbedret vår evne til å håndtere energifleksibilitet på strømnettet ned til bygningsnivå.
Mer demokratisk kontroll over energisystemer er ikke bare mulig, men rimeligere enn noen gang før. Uten billioner i subsidier som politikerne fortsetter å gi bort, ville ikke fossilt brensel konkurrert med fornybare energikilder på global skala.
Uten byråkratiske forsinkelser og interessepolitikk vil fornybare energifellesskaper fremstå raskere, og utvide eierskapet til energisystemer for innbyggerne.Vi er undersåtter som må adlyde beslutningene til den herskende politiske klassen
Men vi lever i en verden av eliteinteresser der store mektige aktører kan hoppe foran reguleringer, mens husholdninger og små bedrifter må håndtere dem uten hjelp fra bedriftsadvokater.
I 2024 endret flere strømselskaper i Norge hvordan de regnskapsfører solenergiproduksjonen slik at husholdningene får en dårligere avtale enn før, mens bedriftene tjener mer på deres bekostning.
Selv om mange land øker engasjementet og investeringene i fornybare energikilder, investerer Norge store summer for å utvide levetiden til fossilt brensel, solnedgangsindustrien i det 21. århundre, om Parisavtalen skal bety noe.
Autoritarisme og isolasjon
Som mange andre var noe av det jeg likte mest på slutten av 2024 å se sesong 3 av Lykkeland, som avsluttes med etableringen av Oljefondet for å «gjøre en ikke-fornybar ressurs til en fornybar ressurs».Mer demokratisk kontroll over energisystemer er ikke bare mulig, men rimeligere enn noen gang før
Mer enn tre tiår har gått, og Oljefondet nærmer seg en verdi på 20 billioner kroner. Det har vist seg å være en veldig fornybar ressurs.
Men i motsetning til vår evne til å ta dykkernes sikkerhet på alvor, unnlater vi å bry oss om vår kollektive sikkerhet. Vi har ikke endret karakteren til vår ikke-fornybare ressurs, og den holder oss tilbake fra nye fornybare ressurser.
Når ledere snakker om energisikkerhet, husk at det ikke finnes i den sentrale kontrollen av våre energikilder og fortjeneste. Der ligger autoritarisme og isolasjon, i en verden som henger stadig mer sammen.
Norge er tross alt stolt vertskap for Internet Governance Forum i juni 2025. Både digital- og energisektoren har endret seg raskere enn noe annet siden 1990-tallet. Verden investerer raskt og massivt i å utvide fornybar energikapasitet og fleksibilitet, inkludert våre nærmeste naboer i Europa.
Sikkerhet ligger i tall, ikke i å være uteliggeren som tjener noen raske penger fra Europa før den blir forlatt.
Veldig merkelig
Heldigvis finnes det mange løsninger, og Norge er godt posisjonert til å omfavne dem og til og med lede. Som et høyt digitalisert land med erfaring i å administrere lavkarbonelektrisitet, kan vi raskt gjennomføre effektive løsninger.Vi har ikke endret karakteren til vår ikke-fornybare ressurs, og den holder oss tilbake fra nye fornybare ressurser
Et datasenter åpner i Hovinbyen i Oslo i år, med overskuddsvarmen resirkulert til fjernvarmenett gjennom gjenvinning. Vellykkede fornybare energiprosjekter som GeoTermos i Drammen viser at solenergi, geotermisk lagring og varmepumper kan levere effektiv verdi hele året ved hjelp av energifleksibilitet.
Prinsippene som får slike prosjekter til å fungere kan raskt replikeres over hele landet og endre økonomien vår og grunnlaget for vårt fremtidige energisystem.
Ingen kan nøyaktig forklare hvorfor den norske kronen er så svak som den er. Men på lang avstand ser norsk energipolitikk veldig merkelig ut, i en verden som i 2024 potensielt gikk forbi 1,5˚C global oppvarming.
Jeg håper, for landet vårt, at 2025 er året vi retter kursen. Da må vi ikke la globale ledere seire med en fortelling om energisikkerhet knyttet til politisk isolasjonisme. Energisikkerhet og energidemokrati kan – og må – gå hånd i hånd. Da må vi handle i tråd med den nye teknoøkonomiske virkeligheten om at fornybar energi vinner dagen, og at vi må avvikle fossilt brensel.
Det er ved å akseptere dette at vi kan begynne å handle på fornybare energiløsninger som gir mening. Så lenge store petroleumslønninger holder noen av våre beste talenter unna å løse energiutfordringene i det 21. århundre, vil vi bli sett på som en energisupermakt som ikke har forlatt det 20. århundre.