Ikke svikt de aller mest sårbare
Vi lever i en dyster tid preget av millioner på flukt, konflikter og sultkriser. Dette er ikke tiden for å redusere tallet på kvoteflyktninger fra 1000 til 200, slik det foreslås i neste års statsbudsjett.
Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær i Caritas NorgeEn kvoteflyktning er valgt ut av FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) fordi de ikke kan få hjelp og beskyttelse der de er. Mange kan ikke reise hjem på grunn av konflikt, krig eller forfølgelse. Mange lever også i farlige situasjoner eller har spesielle behov som ikke kan dekkes i det landet de har søkt beskyttelse. Under slike omstendigheter hjelper UNHCR med å bosette flyktninger i et tredjeland, deriblant Norge.
Hvis regjeringen ønsker færre kvoteflyktninger i fremtiden må de sørge for at landet de flyktet fra er rigget til å ivareta dem.
Ingrid Rosendorf Joys
Caritas Norge
Kutter i støtten til vertsland
Ved å redusere antall kvoteflyktninger til 200 vil regjeringen bryte med løfter de har gitt på Global Refugee Forum i 2023 om å bidra i den globale flyktningresponsen. Kuttforslaget begrunnes med behovet for en kontrollert og bærekraftig innvandring, fordi kapasiteten ute i kommunene nærmer seg bristepunktet og for å sikre en god integrering av de som kommer hit. Her kan sivilsamfunnsorganisasjoner som Caritas bistå, i samarbeid med kommunene og IMDi. Vi har lavterskeltilbud for innvandrere over hele landet som tilbyr informasjon og veiledning, norskopplæring, arbeidsrettede tiltak m.m. Med enkle grep kan disse tilpasses slik at de ivaretar kvoteflyktningenes ulike og spesielle behov.
Som verdens nest største humanitære bevegelse er Caritas til stede og hjelper internt fordrevne i kvoteflyktningenes hjemland. Det er vi også i vertslandene de oppholder seg i før de overføres til et tredjeland. Blant annet i Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda - lav- og middelinntektsland som selv sliter med store sosiale utfordringer. Vi blir svært bekymret når regjeringen, i samme statsbudsjett, foreslår å redusere støtten til vertsland med 610 millioner kroner. For hvordan skal de klare å håndtere millioner av flyktninger, når ikke verdens rikeste land vil være med på spleiselaget. I en tid der konflikter har tvunget 117 millioner mennesker på flukt trengs den norske rausheten og solidariteten mer enn noen gang.
Truer Ugandas flyktningrespons
De aller fleste ender opp som flyktninger i vertsland i sine nærområder, der de lever under svært vanskelige forhold. Det kan gå år før de kommer seg videre i livet – enten som kvoteflyktning eller ved endelig avslag og ufrivillig retur til hjemlandet. I frykt for det siste velger mange å legge ut på farlige reiser. Hvis regjeringen ønsker færre kvoteflyktninger i fremtiden må de sørge for at landet de flyktet fra er rigget til å ivareta dem.
Her spiller lokale organisasjoner en nøkkelrolle, spesielt de trosbaserte som har en naturlig tilhørighet i lokalsamfunnene. De kjenner forholdene best, har tillit i befolkningen og er de mest kostnadseffektive. De får mest ut av hver krone. Allerede i 2016 forpliktet verdens stater å styrke de lokale organisasjonenes evne til å respondere på humanitære katastrofer. Målet var og er fortsatt at 25 prosent av de humanitære midlene skulle gå så direkte som mulig til lokale organisasjoner. I 2022 var det fortsatt bare 1,2 prosent av pengene som ble kanalisert direkte til lokale organisasjoner. Det koster oss milliarder av nødhjelpsmidler - som igjen fratar millioner av mennesker den hjelpen de trenger for å overleve og leve liv i verdighet.Vi håper kuttet i antall kvoteflyktninger og støtten til vertsland forblir et forslag og ikke realiseres i det endelige statsbudsjettet som vedtas i desember.
Ingrid Rosendorf Joys
Caritas Norge
Dette rammer blant annet Uganda som huser 1,7 millioner flyktninger og asylsøkere fra ulike naboland, og var en av vertsnasjonene på Global Refugee Forum. Der etterlyste Caritas mer støtte fra rike giverland som Norge. De siste årene har den internasjonale støtten fra FNs matvareprogram og andre FN-organisasjoner sviktet. Noe som har resultert i mindre matrasjoner til flyktningene, økt sult og konfliktnivå med vertsamfunnene. Uten finansiering blir det vanskelig for Uganda å fortsette å ta imot og tilby flyktninger utdanning, arbeid, helsetjenester og mulighet for et tryggere liv.
Vi håper kuttet i antall kvoteflyktninger og støtten til vertsland forblir et forslag og ikke realiseres i det endelige statsbudsjettet som vedtas i desember. Her har opposisjonen en jobb å gjøre. Lykke til med budsjettforhandlingene.