Kan Stoltenberg stoppe utflaggingen?

Styrt av EU-frykt

Norsk finansnæring har alt for lenge blitt regulert på bakgrunn av frykt og manglende forståelse av EUs betydning for Norge. Vi kan spore reguleringsiveren tilbake til bankkrisen i kjølvannet av jappetiden på 1980-tallet, da staten måtte trå til med kapital for å redde banker som hadde lidd milliardtap på utlånene sine. 

Særnorske krav og annen ugunstig regulering har over tid gjort det mindre attraktivt å være finansinstitusjon i Norge.

Sven Eide
Sjeføkonom og leder av politikk, Finansforbundet

Den globale finanskrisen i 2007–2008 håndterte norske banker bra, men på global basis innledet den et regimeskifte. For bankene ble Basel-III reglene faset inn i EU-regelverket, og gjennom EØS-avtalen også i Norge.

Norske myndigheter har i tillegg tydd til særnorske innstramminger, på toppen av de strengere reglene som skulle beskytte oss mot den neste finanskrisen. Refleksen fra tidlig på nittitallet passet dårlig til EUs indre marked som vi hadde blitt en del av.

Særnorske krav og annen ugunstig regulering har over tid gjort det mindre attraktivt å være finansinstitusjon i Norge. Konsekvensen: Kompetansearbeidsplasser forsvinner ut av landet. Små aktører flytter ut. Store aktører satser tyngre i nabolandene våre. Norske kunder betjenes fra utlandet.

Politisk vilje til utvikling

Finansministeren bør i stedet se på mulighetene.

Hva må til for at finansnæringen blir en katalysator for det grønne skiftet? Hvordan kan vi utnytte vårt forsprang som et høyt digitalisert samfunn for å bli ledende i Europa på innovative finansløsninger? Hva trengs for at vi kan bli store på kapitalforvaltning med den drahjelpen vi har fra Oljefondet? 

Departementet har for få ressurser til å kunne påvirke EU-regler.

Sven Eide
Sjeføkonom og leder av politikk, Finansforbundet

Finansdepartementet er Næringsdepartementet for finansnæringen, men uten at den har inntatt samme rollen som for eksempel Fiskeridepartementet har hatt for oppdrettsnæringen. Fokuset har vært på finansiell stabilitet, fremfor utviklingsmuligheter for næringen.

Ressurssituasjonen i Finansdepartementet er en del av problemet. Departementet har for få ressurser til å kunne påvirke EU-regler, og overlater samtidig en stadig større del av regelverksutredning på finansmarkedsområdet til Finanstilsynet. Tilsynet mangler på sin side det politiske mandatet til å se større på næringen og dens muligheter.

Finansnæringen har 50.000 verdifulle kompetansearbeidsplasser i hele landet som skaper verdi for hele næringslivet. Skal vi reversere utflyttingen av finansinstitusjoner, må den nye finansministeren vise politisk vilje til å utvikle finansnæringen.

Et første steg bør være å be Finansdepartementet legge frem en egen stortingsmelding for finansnæringen, slik vi har etterlyst i mange år.

Nå er den på overtid.