Tapte kampen mot kiropraktorkutt: – Jeg tviler på at helseministeren forstår konsekvensene
Fra nyttår får man ikke lenger refusjon fra folketrygden for behandling hos kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening frykter økt sykefravær, økt press på helsetjenestene og tap av verdifulle forskningsdata.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse– Det kom som lyn fra klar himmel, sier generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening, Øystein Ogre.
Mange ble overrasket da regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 gikk inn for å avvikle refusjonen fra folketrygden for kiropraktorer. Folketrygden dekker i dag 110 kroner den første gangen man blir undersøkt av kiropraktor. Senere dekkes 47 kroner per behandling.
Forslaget vil ifølge regjeringen spare staten for 141 millioner kroner neste år. Regjeringen foreslår imidlertid å avsette 11 millioner til et fond for etter- og videreutdanning av kiropraktorer. Den samlede innsparingen blir dermed på 130 millioner kroner.
– Jeg tviler på at helseministeren forstår konsekvensene. Denne saken har ikke vært utredet, og det har ikke blitt gjort noen konsekvensanalyser eller vurderinger, sier Ogre.
Han hadde lenge et håp om at kuttet ville bli reversert i budsjettforhandlingene på Stortinget, men det skjedde ikke til tross et opprop med over 41.000 underskrifter og en skriftlig protest fra forskere og fagmiljøer.
Preget av dårlig kommunikasjon
– Dette er et kunnskapsløst grep. Vi hadde forventet at Arbeiderpartiet ville sørge for en mer ansvarlig behandling i Stortinget. Dessverre ser vi at ny og viktig innsikt ikke når frem, sier Ogre.
– Vi frykter at dette vil føre til økt sykefravær, økt press på helsetjenestene og tap av verdifulle data som er avgjørende for forskning og planlegging av helsetjenester. Hele prosessen har vært preget av dårlig kommunikasjon og mangel på dialog med dem dette faktisk rammer.
Dette er et kunnskapsløst grep.
Øystein Ogre
Generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening
Selv om kiropraktorer ikke lenger skal være en del av folketrygden, skal de fortsatt kunne sykemelde. Ifølge Ogre finnes det imidlertid ingen avklarte systemer for hvordan dette skal håndteres i praksis.
– Vi har under én måned til forslaget skal tre i kraft, men har ennå ikke fått svar fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan dette skal løses, sier han.
– Norsk Kiropraktorforening håper helse- og omsorgskomiteen tar ansvar og ber regjeringen konsekvensutrede forslaget før de ødelegger et system som fungerer.
Mye å spare på færre sykemeldinger
Regjeringens argument for å ta kiropraktorbehandling ut av folketrygden, handler utelukkende om penger.
– Avviklingen i folketrygdens refusjonstakster til kiropraktorer er et tiltak for å skape rom for andre prioriterte satsinger, som psykisk helse og reduksjon av ventetider i sykehusene, har statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), tidligere uttalt til Nettavisen.
Norsk Kiropraktorforening har imidlertid ingen tro på at staten kommer til å spare penger på regjeringens forslag. Rundt 400.000 personer bruker kiropraktor hvert år, og yrkesgruppen behandler en tredel av alle muskel- og skjelettplager.
– Etter forslag fra tre Ap-representanter, satte man i 1999 i gang et prøveprosjekt som viste at man kunne redusere sykemeldingene med én–to prosent, sier Ogre.
– I dagens kroner tilsvarer det en innsparing på mellom en halv og én milliard kroner. Da blir jo et kutt på 130 millioner puslete.
Færre pasienter etter halvert refusjon
Ogre er helt sikker på at færre vil gå til kiropraktor hvis refusjonen fra folketrygden forsvinner. Kiropraktorene har allerede sett en nedgang i antall pasienter etter at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 omtrent halverte refusjonen.
Hele denne saken er full av paradokser.
Øystein Ogre
Generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening
– Hele denne saken er full av paradokser. Regjeringen sier de ikke ønsker et todelt helsevesen, men nå skyver de oss ut over sidelinjen og helprivatiserer en hel profesjon, sier generalsekretæren.
– Når det blir dyrere for pasientene, blir barrieren høyere for å kontakte kiropraktor. Da dytter man flere pasienter over i en allerede presset fastlegetjeneste, og over til fysioterapeuter, hvor køene allerede er mellom 2 og 2,5 måneder i snitt.
Blir verre med lang ventetid
Ogre viser til forskning, som sier at muskel- og skjelettplager lettere blir kroniske hvis det er lang ventetid på behandling. Og mens leger henviser 58 prosent av pasienter med slike plager til andrelinjetjenesten, gjelder det samme bare for åtte prosent av dem som går til kiropraktor.
– Andrelinjetjenesten er mellom 50 og 70 ganger dyrere enn primærhelsetjenesten, så vi er en kostnadseffektiv profesjon, sier Ogre.
– Vi er rundt 950 kiropraktorer som behandler like mange pasienter som 4000 fysioterapeuter. Og vi har vesentlig kortere forløp slik at staten per i dag bruker 350 kroner på kiropraktortjenester per pasient og over 9000 kroner på fysioterapitjenester per pasient.
De sier de ønsker å ta alle hender i bruk, men gjør noe helt annet.
Øystein Ogre
Generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening
Generalsekretæren i Norsk Kiropraktorforening understreker at han ikke ønsker å snakke ned andre yrkesgrupper i helsetjenesten. Han vil imidlertid få frem at regjeringen risikerer å redusere bruken av en svært kostnadseffektiv profesjon.
– De sier de ønsker å ta alle hender i bruk, men gjør noe helt annet. Regjeringen sier også at de ønsker økt samhandling, tverrfaglighet og kortere ventelister, men det er det motsatte som kommer til å skje, sier Ogre.
Mister forskningsdata
Det er ikke bare pasienter som har støttet kiropraktorenes kamp mot å miste refusjonen fra folketrygden. Også forskere og fagmiljøer har gått sammen om en skriftlig protest mot forslaget til regjeringen.
Hvis det ikke lenger skal være refusjon for kiropraktortjenester, mister nemlig forskerne tilgang på data om tjenestene og om muskel- og skjelettlidelser fra offentlige registre. Dette kan få store konsekvenser, ifølge Ogre.
– Det er store norske forskningsprosjekter som enten blir satt på vent eller må gjøres om, og svære EU-prosjekter som faller, fordi dataene blir borte, advarer han.
«Vi ber derfor om at dette forslaget ikke vil bli iverksatt da det vil ramme viktig forskning på MSK (muskel- og skjelettlidelser journ.anm.) helse i primærhelsetjenesten og på sikt føre til dårligere og mindre effektive tjenester for pasientene», står det i oppropet.