Klimagjennomslag i budsjettforhandlingene: – Vet ikke om vi klarer det

Vet ikke

– Vi har hatt et bredt rødgrønt flertall i tre år. Hvis utfallet av dette er en tilnærmet stillstand i klimapolitikken, en ekspansiv oljepolitikk og nye angrep på urørt natur, er det en fallitterklæring for alle de tre partiene som har styrt landet, sa generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, til Altinget før krisemøtet tidligere i høst. 

Stemmer i miljøbevegelsen har gått så langt som å si at hva SV får ut av denne forhandlingen vil avgjøre om partiet kan kalle seg et miljøparti i fremtiden, og i etterkant av fremleggelsen av alternativt budsjett har både WWF, Greenpeace, Miljøstiftelsen Zero, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom kommet med uttalelser om deres meninger, ønsker og krav fremover. 

SVs sjefsforhandler, Kari Elisabeth Kaski, sier til Altinget at SV kommer til å møte opp, «og så er målet vårt å få gjennomslag for mer klima- og naturvennlig politikk».

Men:

– Jeg vet ikke om vi klarer det, fortsetter hun.

– Det er målet vårt, og regjeringen vet at det er avgjørende for å få flertall for sitt budsjett, avslutter Kaski. 

Viktige tiltak

Av politikken SV fremmer i dette budsjettet er det flere ting å bite seg merke i. Blant annet vil SV øke bevilgningen til Klimasatsordningen til 225 millioner kroner. Dette er en støtteordning for kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen, hvor man kan søke om medfinansiering til prosjekter for å kutte utslipp og for å legge til rette for en omstilling til lavutslippssamfunnet.

Ved årets utlysning søkte kommunene om til sammen 712 millioner kroner, mens potten var på rundt 220 millioner kroner. Senere ble 50 millioner ekstra gitt i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen kuttet bevilgningen til Klimasats til 8,1 millioner kroner i sitt forslag til budsjett. 

Til Altinget sier Lars Haltbrekken at Klimasats har vært en populær ordning, som har vært viktig for å få med kommunene i klimaomstillingen. 

Likevel fikk Klimasatsordningen bemerkninger av Riksrevisjonen, da den årlige revisjon av statsregnskapet og departementer, statlige virksomheter og fond ble lagt frem i oktober. 

Konklusjonen var at Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet ikke sikrer at tilskuddsmidlene til Klimasats blir brukt riktig, og ikke legger godt nok til rette for at Stortinget får informasjon om tilskuddsordningens måloppnåelse. 

Riksrevisjonen kaller det «ikke tilfedstillende», som er den svakeste av de tre kritiske vedtakene Riksrevisjonen kan fatte, før «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig».

– Jeg tenker at de pengene uansett har bidratt til viktige klimatiltak i kommunen som ikke ville blitt gjennomført ellers. Og så får vi se på den kritikken Riksrevisjonen har, og den skal behandles også, sier Lars Haltbrekken om saken. 

Blir hengende etter

SV bevilger videre 2,5 milliarder kroner til punktutslippsprogrammet til Enova. 

– Dette er viktig for å sikre norsk industri og norske arbeidsplasser inn i fremtiden. Hvis vi, som regjeringen og høyresiden, bare velger å kjøpe oss kvoter, så innebærer det at vi i realiteten støtter andre lands industri til omstillingen, mens vår egen industri blir hengende etter, er beskjeden fra Lars Haltbrekken om bevilgningen. 

Også Nysnø og Siva får økte midler, med henholdsvis 20 milliarder kroner og 10 milliarder kroner. 

Nysnø har høstet mye kritikk, fra blant annet Frp, for ikke å tjene nok penger. Frp-nestleder Hans Andreas Limi har tidligere kalt fondet for «misbruk av skattebetalernes penger», og tatt til orde for å avvikle det. 

– Jeg mener at Nysnø har gjort en god jobb med å drive frem en del viktige selskap i Norge, blant annet innenfor solenergi. Og så kan man alltid diskutere om de burde tjent mer penger eller ikke, men det er hvertfall et tiltak som bidrar i riktig retning, avslutter Lars Haltbrekken. 

Budsjettforhandlingene mellom SV og regjeringen kan begynne allerede neste uke, varslet Kirsti Bergstø under torsdagens pressekonferanse. 

Hele SVs alternative budsjett kan du lese her.