Margrete Bjørge Katanasho: Unge skal ikke trues til stillhet
Det er et demokratisk problem når noen systematisk skremmes fra å delta i samfunnsdebatten. At trusselen øker, må tas på alvor, skriver Margrete Bjørge Katanasho, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner.
Margrete Bjørge Katanasho
I den nasjonale trusselvurderingen for 2023 frykter PST at omfanget av hets og hatefulle ytringer vil øke i året som komme, og at særlig ungdomspolitikere er utsatt. Fra tidligere kartlegginger vet vi at unge er mer sårbare for sjikane og hets. Det er et demokratisk problem når noen systematisk skremmes fra å delta i samfunnsdebatten. At trusselen øker, må tas på alvor.
Det er dypt bekymringsverdig om det bare er de tøffeste av oss som er rustet til å bli folkevalgt.
Margrete Bjørge Katanasho
Styreleder, LNU
Økt misnøye mot politikere
En rekke tidligere studier finner at unge og ungdomspolitikere er særlig sårbare for tusler, hets og hatefulle ytringer. Vi vet for eksempel at kommunestyrerepresentanter mellom 18 og 29 år oftere rapporterer at de blir redde når de mottar hatefulle ytringer, og at yngre stortingskandidater oftere føler at sikkerheten deres er truet enn kollegaene deres gjør.
Når PST nå gjør sin trusselvurdering, peker de på at krevende økonomiske tider kan lede til økt misnøye mot politikere, som igjen kan føre til at omfang av trakassering, hets og sjikane økes. Sammenkoblet med at det er valgår, er PST bekymret for at dette representerer en demokratisk utfordring. Og også PST er særlig bekymret for ungdomspolitikerne.
Mister viktige samfunnsperspektiver
Unge er fra før underrepresenterte i politikken, og det er en utfordring at unge folkevalgte ofte velger å ikke stille til gjenvalg. Innsatsen for å forebygge hets og hatefulle ytringer er viktig i denne sammenhengen: En undersøkelse fra Politihøgskolen finner at andelen politikere som oppgir at de vurderer å slutte som politikere som følge av belastingen hatefulle ytringer innebærer, har økt kraftig mellom 2013 og 2021.
Når vi vet at det er økt risiko for hets og hatefulle ytringer, har vi en plikt til å gjør noe med det.
Margrete Børge Katanasho
Styreleder, LNU
Når unge mennesker trues til stillhet, mister vi som samfunn viktige perspektiv og meninger. Det er dypt bekymringsverdig om det bare er de tøffeste av oss som er rustet til å bli folkevalgt.
Krevende holdningsarbeid
Hets og sjikane har også alvorlige, indirekte konsekvenser. I rapporten Å vokse opp på nett, peker intervjuede barn og unge på at også det å eksponeres for at andre utsettes for netthets, kan øke terskelen for å delta i samfunnsdebatten selv.
Å forebygge hets og hatefulle ytringer er krevende holdningsarbeid, som både fordrer at hver og en av oss sier ifra når vi oppdager uakseptabel atferd, så vel som at vi lærer fra vi er små av at uenighet må møtes med respekt og på en saklig måte.
I tillegg må vi jobbe for at rapporteringssystemene for de som opplever hets styrkes, og for at de som mottar hets ikke står alene. Her har særlig mediehus et ansvar for å følge opp unge debattanter.
Jeg er bekymret for situasjonen unge meningsbærere står i. Når vi vet at det er økt risiko for hets og hatefulle ytringer, har vi en plikt til å gjør noe med det.