Misforståelser, feilslutninger og ubegrunnede bekymringer om EUs helseunion

Feilslutning: Frogner bekymrer seg for det europeiske helsedatarommet (European Health Data Space, EHDS). Denne reguleringen skal blant annet gjøre det mulig for innbyggere å få utskrevet resepter i andre EU-land enn hjemlandet; en rettighet som allerede er slått fast i EU-direktiv. For å gjennomføre dette på en sikker og trygg måte, introduserer helsedatarommet en digital måte å overføre reseptene i EU. Femten land er allerede påkoblet. EHDS er imidlertid ikke en del av forhandlingene om å få Norge inn i helseunionen, da det allerede er definert som innenfor EØS-avtalen.

Frogner bekymrer seg videre for at EU skal gi farmasøytisk industri tilgang til norske helsedata (den samme bransjen han samtidig ønsker mer av i Norge). Det EHDS gjør, er å synliggjøre hva som finnes av helseregisterdata i Europa og etablere en sikker infrastruktur slik at norske forskere kan få tilgang til data fra hele Europa (og motsatt). Kravene for datautlevering er som før. Norge har allerede svært gode helseregistre, og alle som oppfyller kriteriene, kan søke om å få utlevert data fra registrene, inkludert farmasøytisk industri i Norge og utlandet. Dette skjer altså allerede i dag, helt uten innblanding fra EU. Helsedata av høy kvalitet, slik Norge kan levere, kan bidra til bedre kunnskap om helse og bør brukes av flere forskere – ikke færre.

Misforståelse og ubegrunnet bekymring: Nei til EU bekymrer seg videre for at EUs beredskapsdepartement HERA skal få myndighet over Norge. Her mangler Nei til EU innsikt i hvordan HERA fungerer. I praksis tilbyr HERA land å bli med på felles innkjøpsavtaler for blant annet vaksiner – helt frivillig. Medlemsland kan også be HERA om å iverksette innkjøp av nye produkter. 

Å stå alene som lite land i krisene som utvikler seg nå og i fremtiden, vil være en risikosport.

Siri Helene Hauge
Lege og spesialist i samfunnsmedisin, sentralstyremedlem i Europabevegelsen

HERA styres av medlemslandene og ikke omvendt. HERA har også reservert produksjonskapasitet for vaksiner til EUs medlemsland ved fremtidige helsekriser. I tillegg støtter HERA forskning, utvikling av vaksiner, overvåking av smittsomme sykdommer og donerte nylig mpox-vaksiner til berørte land i Afrika. Internasjonal solidaritet i helsekriser utøves best og mest effektivt i store, koordinerte fellesskap, og EU bidrar til dette i samarbeid med blant annet Verdens Helseorganisasjon. Å stå sammen med EU betyr å styrke den globale helseberedskapen. 

Nok en ubegrunnet bekymring og feilslutning: Det hevdes at bedret helseberedskap via EU skal ødelegge den norske velferdsstaten. EU-traktaten slår derimot ettertrykkelig fast at organiseringen av helsetjenester er medlemslandenes eget ansvar. Europabevegelsen mener forøvrig at det å sikre befolkningen tilgang til vaksiner og andre legemidler som kan bekjempe smittsomme sykdommer, styrker velferdsstaten, og ikke setter den i fare.

Medlemskap i EUs helseberedskapsarbeid vil ikke løse alle utfordringer som ligger foran oss, men er et viktig bidrag for å sikre oss for fremtidige epidemier og pandemier.

Frogner avslutter innlegget med «Uten tryggheten for matforsyning, transport, energi, medisiner og andre helt livsnødvendige tjenester, er vi som et lite land utsatt i dagens urolige verden.» Her er Europabevegelsen helt på linje med Nei til EU. Å stå alene som lite land i krisene som utvikler seg nå og i fremtiden, vil være en risikosport.

Frogner ønsker seg et «internasjonalt helsesamarbeid, inkludert europeisk samarbeid». Heldigvis finnes dette samarbeidet allerede.