Noen velgere faller systematisk utenfor stemmeurnene
Valgdeltakelse er selve ryggraden i demokratiet. Likevel viser vår nye kartlegging at enkelte grupper i samfunnet systematisk faller utenfor. For kinesiske innvandrere i Norge er deltakelsen betydelig lavere enn i resten av befolkningen. Hvorfor er det slik – og hva kan vi gjøre med det? skriver Annette Solberg og Eirik Skjelstad.


Annette Solberg
Seniorrådgiver, Likestillingssenteret
Eirik Skjelstad
Rådgiver, LikestillingssenteretVed kommunevalget i 2023 stemte 38 prosent av alle innvandrere som er norske statsborgere, mens kun 30 prosent av kinesiske innvandrere som er norske statsborgere, stemte. Totalt stemte 69 prosent av norske statsborgere.
Generelt har innvandrere fra Norden og Vest-Europa høyere deltakelse enn de fra Asia og Afrika, som ofte møter flere barrierer for valgdeltakelse.
Når informasjonen ikke når fram, svekkes både engasjementet og følelsen av politisk tilhørighet.
Annette Solberg og Eirik Skjelstad
Rådgivere, Likestillingssenteret
Vi har ønsket å se nærmere på hvorfor det er sånn, og har gjort en kartlegging i samarbeid med Norwegian-Chinese Women and Children Association (NCWA). Dette gir innsikt i hvorfor mange kinesiske innvandrere i Norge ikke bruker stemmeretten sin. Kartleggingen er støttet av Bufdir.
Språkbarrierer og informasjonshindre
En av de største utfordringene er språket. Mange av respondentene i vår undersøkelse oppga at valgmaterialet er vanskelig tilgjengelig og at de ikke kjenner til hvor de kan finne informasjon. Over 30 prosent av respondentene mente at informasjonen om valg og stemmerett var for dårlig eller utilstrekkelig. Selv om mye informasjon er tilgjengelig på valg.no, er det tydelig at denne ikke når ut til alle.
Dårlig språkkunnskap er ikke bare en barriere i seg selv, men skaper også en følelse av usikkerhet og avstand til det politiske systemet. Dette har en ond sirkel-effekt: Når informasjonen ikke når fram, svekkes både engasjementet og følelsen av politisk tilhørighet.
Fravær av representasjon
«Jeg føler ikke at noen bryr seg om hva vi mener», sa en av respondentene i vår undersøkelse. Følelsen av å være utenfor demokratiet forsterkes av at få politikere har innvandrerbakgrunn. Kun 3,3 prosent av kommunestyrerepresentantene i 2023 hadde innvandrerbakgrunn, selv om denne gruppen utgjorde 18 prosent av velgerne. Når folk ikke ser seg selv representert i politikken, svekkes også motivasjonen for å delta.
I tillegg kommer opplevelser av diskriminering. Enkelte kinesiske innvandrere fortalte om fordommer og ekskludering, noe som ytterligere bidrar til lavt politisk engasjement. Når storsamfunnet oppleves som utilgjengelig eller lite inkluderende, blir også politikken fjernere.
Når store grupper systematisk deltar mindre i valg, kan det føre til skjevheter i politiske prioriteringer.
Annette Solberg og Eirik Skjelstad
Rådgivere, Likestillingssenteret
Hva kan vi gjøre?
Vår rapport peker på flere konkrete tiltak for å styrke demokratisk deltakelse blant innvandrere:
- Bedre tilgang til informasjon: Informasjon om valgprosesser bør være mer tilgjengelig på ulike språk og formidles via kanaler innvandrere faktisk bruker, som sosiale medier, trossamfunn og lokale organisasjoner.
- Økt politisk representasjon: Politiske partier må jobbe mer aktivt for å rekruttere kandidater med innvandrerbakgrunn. Når flere ser seg selv i politikken, øker både tilliten til systemet og motivasjonen for å stemme.
- Lavterskeltiltak for nye velgere: Kurs, prøvevalg og informasjonstiltak rettet mot førstegangsvelgere kan gjøre terskelen for å delta lavere.
- Tiltak mot diskriminering: For å styrke demokratiet må vi også jobbe med samfunnsholdninger. Opplevelser av ekskludering og rasisme bidrar til lavere valgdeltakelse.
Demokratiet er vårt felles ansvar
Når store grupper systematisk deltar mindre i valg, kan det føre til skjevheter i politiske prioriteringer. Hvis vi ønsker et reelt inkluderende demokrati, må vi sikre at informasjon og tilrettelegging når alle – ikke bare de som allerede er godt integrert.
Valgdeltakelse handler ikke bare om å telle stemmer. Det handler om å skape et samfunn der alle føler seg hørt.
Skal vi styrke demokratiet, må vi tørre å spørre oss selv: Hvem er det vi ikke når – og hva gjør vi med det?