Nordre Follo vant pris for Årets lokale klimatiltak
Kommunen får prisen for sitt vedtak om å bli arealnøytral, der de forsøker å unngå nedbygging av ny natur. Dersom nedbygging av ny natur likevel skjer, skal det kompenseres med restaurering av ødelagt natur et annet sted i kommunen.
Elisabeth Bergskaug
Politisk journalistPrisen for Årets lokale klimatiltak ble delt ut torsdag under Zerokonferansen i Oslo. Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN Kommunalbanken for å inspirere og skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene.
Nordre Follo stakk av med seieren i årets konkurranse, den 13. i rekken, for sitt vedtak om arealnøytralitet.
– Førsteplassen i Årets lokale klimatiltak går til et prosjekt som virkelig har utmerket seg innenfor et område der kommunen har stor påvirkningsmulighet. Tiltaket er et foregangsarbeid i form av et modig politisk grep som vil gi kommunen store og varige utslippsgevinster, sa administrerende direktør i KBN, Jannicke Trumpy, under utdelingen.
Første kommune som kartlegger restaurerbar natur
Kommunen Nordre Follo sør for Oslo har vedtatt at den skal være arealnøytral utenfor dagens bebygde områder. Det vil si at de vil gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd, framfor å bygge ned ny natur.
Tiltaket er et foregangsarbeid i form av et modig politisk grep som vil gi kommunen store og varige utslippsgevinster
Administrerende direktør i KBN
For å få vedtaket omgjort til praktisk politikk, er Nordre Follo den første kommunen som jobber med å etablere en ordning for økologisk kompensasjon, slik Altinget tidligere har skrevet om. Det betyr at utbyggere må restaurere ødelagt natur i kommunen, dersom de får tillatelse til å bygge i ubebygde områder.
Norsk institutt for naturforskning har bistått Nordre Follo i å kartlegge hvilken natur i kommunene som har potensiale for restaurering, slik at de lettere kan peke på områder som er aktuelle å bruke til økologisk kompensasjon. Det er første gang en kommune har fått gjennomført en slik kartlegging.
Naturrestaurering handler om å gjøre fysiske tiltak for å forbedre naturen, som for eksempel tetting av grøfter i drenert myr, fjerning av fremmede arter, eller sammenbygging av store leveområder for å legge til rette for mer genetisk robuste populasjoner.
Plassplass til Trondheim og Horten
I år kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner til konkurransen om Årets lokale klimatiltak.
Andreplassen gikk til Trondheim kommune for Gjenbrukslageret på Nyhavna i Trondheim. Juryen viser til at tiltaket viser konkret handling innen sirkulærøkonomi, og tilrettelegger for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg.
– Tiltaket krever politisk handling og har allerede bidratt til store utslippsreduksjoner, sa Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS, under utdelingen.
Tredjeplassen gikk til Horten kommune for prosjektet Horten lokalmat, et prosjekt der lokale bønder samarbeider med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er. Juryen vektlegger at tiltaket engasjerer innbyggerne til å spise mer klimavennlig og bærekraftig, redusere matsvinn og behovet for transport.
Juryen bestod av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.