Norge bør få mer igjen for helsesamarbeidet med EU

Vi kan lære av Finland

EU4Health åpner for deltakelse fra privat sektor gjennom både åpne utlysninger og anbudskonkurranser. De åpne utlysningene er 60–80 prosent EU-finansierte, noe som innebærer en lav inngangskostnad for norske aktører som vil bidra til prosjekter som kan løse helseutfordringer eller teste nye løsninger. Eksempelvis innen utnyttelse av helsedata, et område Norge har gode forutsetninger for å lykkes innen. I utlysningene oppfordres det til samarbeid mellom myndigheter, akademia og næringsliv – en mulighet vi i Norge har benyttet altfor lite. 

Norge har like gode forutsetninger for å lykkes, og EU4Health kan være en viktig arena for slik utvikling.

Karita Bekkemellem
Administrerende direktør, NHO Geneo

Anbudskonkurransene er enda mer attraktive, ettersom de er fullt ut EU-finansierte. Dette gir rom for offentlig-privat samarbeid, noe som er svært utbredt. Gjennom disse kan aktører – både offentlige og private – jobbe sammen nasjonalt eller på europeisk nivå for å utvikle nye løsninger på helseutfordringer. Norske helsebedrifter står klare til å bidra, men vi må i større grad sikre at de får informasjon og mulighet til å delta.

Norge kan lære av Finland. Et godt eksempel på et prosjekt fra vårt naboland, er prosjektet hvor det finske Helsedepartementet samarbeidet med Sitra, Finlands versjon av Innovasjon Norge, for å identifisere de ti mest lovende helseteknologiene i landet. Disse teknologiene skal implementeres på tvers av hele Finland og senere eksporteres internasjonalt.

Inn i prosjektet ble private selskaper invitert for å jobbe sammen om teknologiløsningene, og over 300 selskaper deltar i dag i prosjektet. Det er et prakteksempel på offentlig-privat samarbeid. Norge har like gode forutsetninger for å lykkes, og EU4Health kan være en viktig arena for slik utvikling.

Vi må tenke mer strategisk

Et av hovedproblemene for at Norge ikke bruker denne arenaen godt nok, er manglende opplysning om EU4Health. Norge deltar i mange områder av programmet, men vi har ikke vært flinke nok til å informere potensielle samarbeidspartnere i privat sektor, akademia eller internasjonalt. Helsedirektoratet har et ansvar for å sikre at norske aktører får tilgang til informasjon, og dette må skje gjennom en mer aktiv dialog og flere informasjonsarenaer. Vi bør ikke stå på sidelinjen mens resten av Europa utnytter mulighetene. 

Det som mangler, er en tydelig strategi og bedre informasjonsflyt.

Karita Bekkemellem
Administrerende direktør, NHO Geneo

For å øke norsk deltakelse i EU4Health må vi tenke mer strategisk. Først og fremst må vi aktivt stimulere til offentlig-privat samarbeid i helseprosjekter. Dette innebærer at myndighetene, akademia og næringsliv må komme tettere sammen for å skape innovative løsninger. Norge har sterke helsebedrifter og forskningsmiljøer som kan spille en nøkkelrolle i å drive frem nye samarbeidsprosjekter, men dette krever en mer målrettet innsats fra myndighetene for å koble sammen de riktige aktørene. Eksempelvis bør råds- og styringsstrukturen for Norges deltakelse i programmet også inkludere næringslivet.

Videre må vi sikre at norske aktører kjenner til og får mulighet til å delta i anbudskonkurranser og utlysninger. EU4Health tilbyr fullt ut finansierte prosjekter der norske bedrifter kan bidra med innovative løsninger, men uten tilstrekkelig kunnskap om programmet går mange muligheter tapt. En nasjonal koordineringsenhet bør etableres for å veilede og bistå aktører i søknadsprosesser og konsortiedannelse, slik at flere norske aktører kan delta og lykkes i programmet. 

På tide å gripe mulighetene

Vi må også satse mer på digitalisering, folkehelse og forebygging. Selv om mye av Norges bidrag til EU4Health går til helseberedskap og kreft, er det store muligheter innen andre områder som kan gi langsiktige fordeler for samfunnet. Digital helse, bruk av kunstig intelligens i helsesektoren og utvikling av nye løsninger for forebygging av sykdom og avlasting av helsepersonell er områder hvor Norge har sterke forutsetninger for å lykkes, men vi må aktivt søke støtte og delta i prosjektene som gjøres tilgjengelig gjennom EU.

Til slutt bør vi lære av suksesshistorier fra andre europeiske land. Finland har vist hvordan et systematisk samarbeid mellom myndigheter og næringsliv kan føre til suksess innen helseteknologi. En tilsvarende modell kan utvikles i Norge, hvor vi kartlegger våre mest lovende helseteknologier og systematisk jobber for å få disse implementert og eksportert.

Norge har alle muligheter til å ta en større rolle i EU4Health. Vi har kompetanse, innovasjonsevne og engasjerte aktører i helseindustrien. Det som mangler, er en tydelig strategi og bedre informasjonsflyt. Det er på tide å gripe mulighetene og ta et større ansvar.