NTNU-forskere: Kjernekraftkompetanse er ikke nok for Forskningsrådet

Passer ikke inn med porteføljeplanen

Nylig ble det kjent at Smart Innovation Norway, med røtter i IFEs kjernekraftmiljø i Halden, også søkte forskningsmidler for et prosjekt kalt «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements». Målet var å kartlegge forutsetningene for kommersiell kjernekraft i Norge – et høyaktuelt tema gitt den pågående energipolitiske debatten. Konsortiumet bestod blant annet av IFE, Norsus, Norsk Kjernekraft, Østfold Energi og seks kommuner. 

Forskningsrådet hadde tydeligvis bestemt seg for hvilke teknologier som skal være vinnerne i det grønne skiftet.

Martin Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nøland
Forskere ved NTNU

Det som kunne blitt en del av et særdeles tidsrelevant bidrag i debatten om den energipolitiske fremtiden, som i det siste har vært preget av konsulentrapporter fra McKinsey, Rystad og BCG, ble avslått. 

Etter at vi ba Forskningsrådet om innsyn i prosjektsøknaden, ser vi at prosjektets avslag begrunnes med at det ikke passer inn med porteføljeplanen. En plan som vektlegger nullutslippssamfunnet, vil hindre tap av naturmangfold, energiomstilling av eksisterende næringer og utforming av fremtidens energisystem. Alle punkter hvor kjernekraft kan spille en rolle, men som blir oversett med dagens forskningspolitikk.

Utdaterte følelser i det grønne skiftet

Ironien når et høydepunkt når det viser seg at utlysningen spesifikt prioriterte «prosjekter som tar for seg kontroversielle temaer med motstridende samfunnsinteresser». Klagen på avslaget avdekket at prosjektet fikk god uttelling poengmessig, men ble kritisert for å være «pro-kjernekraft» uten å inkludere kjernekraftmotstandere.

Med den type argumentasjon er det merkelig at ikke Motvind Norge må være med i søknader for å få bevilgninger til vindkraftforskning. 

Det er ikke utdaterte følelser som tar oss gjennom det grønne skiftet, men realiteter og fakta.

Martin Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nøland
Forskere ved NTNU

Vi er kanskje vitne til en kollektiv motstand mot kjernekraft fra dagens generasjon av energipolitiske ledere, som har spredd seg utover ulike organer, med noen unntak. Vi tror motstanden kommer fra radiofobi og følgelig en frykt for kjernekraft, godt hjulpet av enkelte miljøorganisasjoner og media.

Det er ikke lengre den analytiske hjernehalvdelen som tar beslutninger, men den følelsesmessige. Det er ikke utdaterte følelser som tar oss gjennom det grønne skiftet, men realiteter og fakta. Det er på tide at følelsene får seg en realitetsorientering om den sikreste energiformen menneskeheten har skapt.