Ny styringsavtale for Enova: – Vi kan ikke ha evige subsidier

Forsterker rollen

Klima- og energifondet skal tilføres minimum 7.958 milliarder kroner årlig, fra 2025 til 2028. Innenfor rammen av avtalen er cirka 5,6 milliarder kroner av midlene uten føringer. 587 millioner kroner er satt av til energitiltak i husholdninger. 

Statsråd Sandvik var tidligere i uken i Brussel, hvor han deltok i samtaler om EU-kommisjonens nye «Ren industri»-pakke, som er ventet i løpet av den nye kommisjonens første hundre dager. Pakken har som formål å koble klima og miljø til industri, energi og konkurransekraft i Europa.

Omstilling av industri er et hovedtema også da styringsavtalen legges frem. 

– I den nye avtalen forsterker vi Enova sin rolle som virkemiddel for klimaomstillingen mot 2030. Dette gjør vi ved å tydeliggjøre at Enova kan støtte klimaløsninger som er mer modne, spesielt i den delen av økonomien som ikke er omfattet av kvotesystemet, som landtransport og sjøfart, sier Tore O. Sandvik.

– Enova sitt mandat fremover innebærer at de skal bidra til utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger, og støtte utviklingen. Ikke bare av løsninger, men også av markedet. Noen ganger er teknologien moden, men markedet ikke, og Enova kan bidra til å modne markedet. 

Europas sterkeste

Det at Enova må støtte mer opp om markedene har vært en viktig tilbakemelding i løpet av prosessen, sier Tore O. Sandvik. 

– Flere mener at Enova har trukket seg for tidlig ut, i stedet for å støtte opp om markedene, slik at de blir etablert. Fordi det er helt klart, at skal vi lykkes, så er det markedene som må drive dette fremover.

– Vi kan ikke ha evige subsidier på vei mot et lavutslipssamfunn. Vi må gjøre det lønnsomt å omstille seg, vi må gjøre det lønnsomt å være et lavutslippssamfunn. Og der er Enova en viktig bro.

På enkelte områder vil Norge være landet som skaper de teknologiske gjennombruddene, tror statsråden.

– Fordi vi er en energinasjon. Vi er Europas sterkeste energinasjon.

– Det kan være knyttet til karbonfangst- og lagring, det kan være knyttet til sjøfarten. Vi er fortsatt en av de store sjøfartsnasjonene i verden. Vi har den mest moderne flåten i verden. Her kan vi skape gjennombrud, men da må vi også være målrettet.

Man vet hvor man skal kutte utslipp, og det må stimuleres i andre sektorer, fortsetter klimaministeren. Han trekker frem at dette har skjedd i stor grad på biltrafikken, og at blant annet tungtransport og skip er det neste på listen. 

– Men vi må være realistiske, vi må sørge for at det er gjennomførbart. Der er Enova et viktig virkemiddel. 

– Så må markedene ta over, slik at dette finansierer seg selv. Der har Norge en rekke fortrinn. Vi kan skape skalerbare løsninger i Norge, som kan skape eksportmarkeder for norske bedrifter, og også bidra til omstillingen i Europa. 

Sentrale teknologier

Terje Aasland er helt på linje med sin statsrådkollega. Skal man lykkes med omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn, er det helt nødvendig å utvikle og modne frem en rekke klima- og energiløsninger, gjør han klart.

– Avtalen gir et tydelig signal til Enova om å prioritere støtte til energi- og klimaløsninger i industrien, der det er et stort innovasjonspotensial.

Han trekker frem havvind, karbonfangst- og lagring, og hydrogen, som han kaller «sentrale teknologier for å legge til rette for utslippsreduksjoner i hele økonomien, og for utviklingen av et effektivt energisystem». 

Hittil har Enova hatt en rolle innenfor alle disse områdene.

– Det mener vi at de fortsatt skal holde på med og vurdere, mener Aasland. Han snakker mye om havvind. 

– Vi kommer til å legge til rette for jevnlig utlysning av nytt areal for havvindutbygging. Havvindsatsingen blir viktig. De store prosjektene, i første fase, vil bli understøttet av støtteordninger. Men Enova sin rolle til å få teknologiutvikling, og å introdusere ny teknologi for havvind, vil være veldig viktig.

Uenighet om kutt

I styringsavtalen står det at det skal kuttes minst 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i prosjektene Enova finansierer direkte. Men i budsjettavtalen som regjeringen signerte tidligere i høst med SV, står det at Enova skal bidra til utslippskutt på 4 millioner tonn. 

Dette opprører miljøstiftelsen Zero, som mener ambisjonsnivået er for lavt. Zero-leder Stig Schjølset kaller det «svært skuffende».

– Når regjeringen i grønn bok viser at avstanden til klimamålene øker, er det svært overraskende at Enova får et mål om utslippskutt som er lavere enn de siste fire årene. Det er kort tid igjen til 2030, og Enova bør bidra til betydelig større utslippskutt i hele økonomien, sier Schjølset. 

Regjeringen er ikke enig i kritikken. Statssekretær i Klima- og mijødepartementet, og tidligere Zero-leder Sigrun Gjærløw Aasland (Ap), sier at Enovas klimaeffekt måles på ulike måter.  

Summen av enkeltprosjekter, og den isolerte klimaeffekten av disse, skal være på minst 1,5 millioner tonn, sier statssekretæren. 

Men i tillegg trekker hun frem virkemiddelpakker, og viser spesifikt til virkemiddelpakken i regjeringens Grønn bok, «der satsing på nullutslippslastebiler understøttes av Enova, i kombinasjon med andre virkemidler».

– Dette er regjeringens ansvar og Enova skal i større grad enn før være et verktøy.

Til slutt nevner hun langsiktige effekter av at teknologi modnes og skaleres. 

– Der Enova bidrar til å få teknologien opp og kostnadene ned. Her har vi bedt Enova om å videreutvikle effektberegninger.