Nye milliardkontrakter skal hjelpe Norge med å bli klimanøytralt

Store summer

Det som er signert er kontrakter om utslippsreduksjoner. Norge signerte avtaler med fire land, og etablerte et nytt fond. Landene det signeres avtaler med er Benin, Jordan, Senegal og Zambia. Rammen er en fullmakt som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2024, på 8,2 milliarder kroner, og som foreslås videreført i 2025. 

Fondet som etableres er på inntil 100 millioner dollar, og er i samarbeid med Global Green Growth Institute (GGGI). Formålet er å bistå med utvikling av programmer, og forvaltning av utbetalinger når utslippsreduksjonsmål oppnås. Det opplyses videre at Norge har planer om å etablere et samarbeid med Asiabanken i løpet av 2025, med et beløp på opptil 50 millioner dollar. 

Disse avtalene kan bidra med at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030. Grunnen til dette er at avtalene er en del av Parisavtalens artikkel 6, som åpner for samarbeid mellom land for å kutte utslipp, altså å handle med kvoter. Disse kvotene kan så omsettes mellom land, og kan være et stort steg i klimanøytral retning for Norge. 

Selv om det ikke er et uttalt mål kan også disse reduksjonene brukes til å nå Norges 2030-mål fra Parisavtalen, som er på 55 prosent utslippskutt sammenliknet med 1990, hvis det skulle bli nødvendig. I årets Grønn bok stå det at Norge ligger langt bak disse målene. 

Må komme i tillegg

Flere av medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomite er også i Baku denne uken. Blant de er SVs Lars Haltbrekken. Han er tydelig på Norges ansvar for utslippskutt, som en stor eksportør av olje og gass. 

– Men den viktige  innsatsen i fattige land fritar oss ikke fra ansvaret for å kutte utslippene i Norge. Dette er kutt som må komme i tillegg til kutt hjemme i Norge. Ikke istedet for, sier Haltbrekken til Altinget. 

– Så håper jeg klimaministeren også sørger for at dette er utslippskutt som monner, og som ikke skader natur. Da går vinninga opp i spinninga, avslutter han. 

Også i Baku er Anette Bruer Stepanoski fra Naturvernforbundet. Hun sier organisasjonen er skuffet «over at Norges svar på klimafinansiering er å kjøpe kvoter som vi kan dekke over våre egne feil».  

– Disse pengene burde gå til landene uten at Norge skal ha noe igjen for det. Vi må ikke la kjøp av disse kvotene misbrukes for å utsette utslippskutt på hjemmebane.

Hun er tydelig på at Naturvernforbundet ikke er i mot at Norge inngår avtaler, men at disse bør gis som klimabistand, og ikke for å utløse kvoter. 

Hovedtema

– Denne innsatsen vil ta oss ett steg nærmere å nå temperaturmålet i Parisavtalen. Vi skal kutte klimagassutslippene hjemme, og i tillegg er det stort behov for finansiering av utslippskutt i andre land, sier statsminister Jonas Gahr Støre om avtalen i en pressemelding. 

Finansiering er hovedtemaet under årets klimatoppmøte, og planen er å lande et nytt finansieringsmål.

Klimatoppmøtet i København i 2009 var første gang det ble satt et konkret mål om klimafinansiering. Den gangen forpliktet rike land seg til å mobilisere 100 milliarder dollar årlig innen 2020. 

København-målet om 100 milliarder dollar årlig ble ikke nådd innen 2020, men i følge OECD ble det nådd i 2022. Dette er året Parisavtalen sier at landene skal fastsette det nye målet, men det er stor avstand mellom partene på flere punkter om hvordan dette målet skal se ut, og hva summene skal være. Hvorvidt man lander det blir en hovedutfordring den siste uken av toppmøtet.