Regjeringen sminker grisen, men den er fortsatt en gris
Utdanningskomiteen og Stortinget bør legge barns grunnlovfestede personvern til grunn og avvise lovendringene om oppretting av nasjonale individregistre, skriver Joron Pihl og Geir Kjell Andersland.


Joron Pihl
Professor emerita, OsloMet
Geir Kjell Andersland
Advokat, leder for Fagutvalget for barns rettigheter i International Commission of Jurists (ICJ) NorgeRegjeringen vil opprette nasjonale individregistre om alle barn i barnehager, grunnskoler og privatskoler. Regjeringen sminker forslaget, men lytter ikke til den prinsipielle kritikken om at lovforslagene strider fundamentalt mot barnas rett til personvern og truer demokratiet.
Regjeringens lovforslag er nå til behandling i Stortingets Utdannings- og forskningskomité. Planen er at Stortinget skal gjøre vedtak i saken i juni.
Beskytt personvernet og rettsstaten
Individregistrene vil medføre at Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og forskere får anledning til å analysere individopplysninger om barnas livsløp fra vugge til grav uten samtykke fra de registrerte. Det innebærer utstrakt kobling av barnets individdata til andre registerdata om barnets livsløp og barnets foreldre.
Nasjonal individregistrering av hvert eneste årskull i grunnskolen vil gi staten komplette individdata om hele befolkningens livsløp. Komplette individdata er et uttalt mål med individregistrene.
Men staten skal ikke vite alt om alle
Det er ulovlig å opprette individregistrene i henhold til gjeldende lovgivning.
Personvernet, en sentral menneskerettighet, forhindrer dette. Barns rett til personvern er forankret i Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, og i barnekonvensjonen, menneskerettighetsloven og personvernforordningen i norsk lovverk.
Lover i strid med Grunnloven og menneskerettighetene er ikke gyldige.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
Personvernet beskytter privatlivets fred og retten til kontroll med egne personopplysninger. Personvernet skal beskytte individet mot maktmisbruk fra myndighetenes og i særdeleshet fra statens side.
Regjeringen foreslår nå lovendringer som gjør det lovlig å opprette nasjonale individregistre i strid med barns grunnlovfestede rett til personvern.
Men Stortinget kan bare gi lover innenfor de rammene som Grunnloven, menneskerettighetene og landets lover setter.
Lover i strid med Grunnloven og menneskerettighetene er ikke gyldige.
Blankofullmakt til nasjonal overvåkning
Hvis Stortinget vedtar lovforslagene, gir Stortinget regjeringen blankofullmakt til nasjonal overvåkning. Regjeringen får fullmakt til å bestemme i forskrift hva individregistrene skal inneholde og hvordan de kan brukes.
- Professor emerita Joron Pihl og advokat Geir Kjell Andersland: «Kunnskapsdepartementet vil snikinnføre totalovervåking av befolkningen» (10. mars)
- Datatilsynet og Utdanningsforbundet: «Et varsko for barns personvern» (12. mars)
- Barneombud Mina Gerhardsen: «Registerdata er til barnets beste» (17. mars)
- Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve: «Alarmerende at barneombudet ser bort fra barns rett til personvern» (18. mars)
- Advokat Geir Kjell Andersland: «Har barneombudet blitt et ombud for Kunnskapsdepartementet?» (21. mars)
- Leder av Lærerprofesjonens etiske råd, Birgitte Fjørtoft: «I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle» (23. mars)
- Camilla Stoltenberg (konsernsjef i Norce), Martin Flatø (forsker, FHI), Fartein Ask Torvik (seniorforsker, FHI) og Karin Monstad (Forsker I, Norce): «Vi har et skrikende behov for kunnskap om barn» (1. april)
- Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve: «Et skrikende behov for kunnskap om barn – til hvilken pris?» (4. april)
- Professor emerita Joron Pihl og advokat Geir Kjell Andersland: «Storebror ser deg – demokratiet forvitrer» (9. april)
- Datatilsynet og Utdanningsforbundet: «Overvåkning til barnets beste?» (11. april)
- Leder av Lærerprofesjonens etiske råd, Birgitte Fjørtoft: «Ingen reell snuoperasjon fra Nordtun» (15. april)
- Camilla Stoltenberg (konsernsjef i Norce), Martin Flatø (forsker, FHI), Fartein Ask Torvik (seniorforsker, FHI) og Karin Monstad (Forsker I, Norce): «Barn har rett til kunnskap» (30. april)
- Datatilsynet og Utdanningsforbundet: «Barn har en grunnlovsfestet rett til personvern» (7. mai)
Regjeringen kan pålegge kommunene å innrapportere taushetsbelagte individopplysninger om barn som er «nødvendig» for å oppnå formålet med individregistrene: statistikk og forskning. Hva som er «nødvendig», bestemmer regjeringen. «Nødvendig» innebærer i praksis på bekostning av barnas personvern. Lovforslagene som nå ligger på bordet, viser dette.
Lovforslagene setter barns personvern og den voksne befolkningens personvern ut av spill, i og med at individopplysninger skal registreres og forskes på gjennom livsløpet.
Stortingets forpliktelser
Stortingets fremste oppgave er å ivareta Grunnloven, befolkningens personvern, den norske rettsstaten og demokratiet.
Stortinget bør ikke vedta lover som gir regjeringen fullmakt til å sette befolkningens personvern og grunnleggende menneskerettigheter ut av spill.
Lover må utformes slik at de verner befolkningen mot maktmisbruk fra staten og andre myndigheters side i samtiden og framtiden.
Maktmisbruk
Regjeringen misbruker barns rett og plikt til opplæring ved å avtvinge dem individopplysninger i strid med barnets grunnlovfestede rett til personvern. Dette er utilbørlig maktbruk fra statens side. Barna kan ikke unnslippe. Statens makt trumfer barnas menneskerettighet: personvernet.
Regjeringens lovforslag kommer i form av to paragrafendringer i henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven. Tilsynelatende små lovendringer, som ikke opplyser barn, foreldre og allmennheten om at lovendringene innebærer statlig registrering av individopplysninger om befolkningens livsløp. Bagatellisering av lovendringene tenderer mot villedning og er i statens favør. Det utgjør et alvorlig demokratisk problem.
Grunnlovsstridig
Den 24. april stanset Stortinget regjeringens forslag til Sivilbeskyttelseslov i siste øyeblikk.
Bakgrunnen var i særdeleshet kritikk fra professor i rettsvitenskap Benedikte Moltumyr Høgberg på Facebook og i Nettavisen 17. april.
Utdanningskomiteen og Stortinget bør trekke lærdom av Justiskomiteens famøse behandling av Sivilbeskyttelsesloven.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
Høgberg skriver at Sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen oppgaver og fullmakter i strid med andre lover som Stortinget har vedtatt. Det fremstår som grunnlovsstridig. De oppgavene og fullmaktene regjeringen får fra Stortinget, kan ikke være i strid med Stortingets lover.
Høgberg skriver at Europa har gode og langvarige tradisjoner for å avlive demokratiet nettopp ved hjelp av ekstraordinære fullmakter i krisetider. Dette er en advarsel til lovgiver og offentligheten om årvåkent og prinsippfast å forsvare individenes grunnlovsfestede rettigheter og grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Stortinget lyttet til Høgbergs kritikk i ellevte time og utsatte behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven. Lovforslaget skal nå bearbeides på bakgrunn av kritikken, før Stortinget behandler loven.
Demokratiet under press
Høgbergs kritikk og advarsler er relevant i forbindelse med regjeringens lovforslag om nasjonale individregistre.
Utdanningskomiteen og Stortinget bør trekke lærdom av Justiskomiteens famøse behandling av Sivilbeskyttelsesloven. Justiskomiteen sov i timen. Stortinget vedtok nesten lovendringer som gav regjeringen muligheter til å sette Stortinget ut av spill.
Ingen rettsstat er immun mot udemokratiske lovendringer, heller ikke Norge.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
Demokratiet er nå truet fra mange kanter.
En hel verden er vitne til at president Trump raserer demokratiets infrastruktur og fratar befolkningen grunnleggende demokratiske rettigheter i løpet av hundre dager.
Ingen rettsstat er immun mot udemokratiske lovendringer, heller ikke Norge.
Befolkningen og Stortinget må kontinuerlig forsvare rettsstaten og befolkningens menneskerettigheter for å ivareta demokratiet.
Avvis nasjonale individregistre
Utdannings- og forskningskomiteen og Stortinget bør lytte til kritikken fra Datatilsynet, Utdanningsforbundet og andre kritiske høringsinstanser og den kritiske offentlige debatten om nasjonale individregistre.
De nasjonale individregistrene gjør inngripende og uforholdsmessige inngrep i barns og befolkningens personvern i strid med den grunnlovsfestede retten til personvern og menneskerettighetslover som Norge er forpliktet av.
Uforholdsmessig makt og myndighet til regjeringen legger til rette for nasjonal overvåkning via individregistrene. Det er en trussel mot demokratiet.
Individregistrene er unødvendige.
Regjeringen kan innhente kunnskap om sektoren gjennom anonyme tjenestedata og fri forskning som i dag.
Utdanningskomiteen og Stortinget bør legge barns grunnlovsfestede personvern til grunn og avvise lovendringene om oppretting av nasjonale individregistre.
