Regjeringen vil kikke private helseaktører i kortene
Ingen vet hvor stort omfanget av privatfinansierte helsetjenester er i Norge. Nå vil regjeringen pålegge private aktører å rapportere inn virksomheten sin til sentrale helseregistre.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse– Vi trenger oversikt over helsetjenester som er tilgjengelige slik at vi kan treffe gode valg om arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører. Dette bidrar til å sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Hun foreslår å pålegge leverandører av privatfinansierte helse- og omsorgstjenester å rapportere aktiviteten sin til Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister. Dermed vil de private få de samme rapporteringskravene som de offentlige aktørene har.
– Vårt mål er å sikre at vår felles helsetjeneste er tilgjengelig når en trenger den, sier Kjerkol.
Skal gi bedre arbeidsdeling
For å sikre dette, er det ifølge statsråden nødvendig med en oversikt over alle helse- og omsorgstjenester som blir tilbudt og brukt, både privat og offentlig.
– Uten en oversikt over aktivitet i privatfinansierte helse- og omsorgstjenester er det vanskelig å treffe gode valg om hvordan arbeidsdelingen mellom offentlige og privatfinansierte tjenester bør være, sier hun.
Rapporteringen vil gi en oversikt over omfanget av befolkningens forbruk av private helse- og omsorgstjenester, og hvilke typer tjenester de bruker.
– Dette vil også gi et mer komplett bilde av befolkningen sin helse, og bedre grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av tjenestene. I tillegg bidrar det til gode helseanalyser, forbedringsarbeid og forskning, sier helseministeren.
I strid med EØS-avtalen
Forslaget til forskriftsendringer er et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV for 2024. Da hadde manglende kunnskap om private helsetjenester vært et hinder for en av SVs budsjettseire fra året før.
SV hadde da fått med seg Ap og Sp på tiltak for å regulere etablering av helprivate, kommersielle allmennlegekontorer. Dette strandet imidlertid da Helsedirektoratet mente det ikke forelå nok informasjon om privates virksomhet til at Norge kunne innføre slik regulering uten å bryte med EØS-avtalen.
SV: Et viktig første skritt
Helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein, er svært fornøyd med at regjeringen nå ser ut til å ha funnet en løsning:
– Skal vi få kontroll med de private helseaktørene, må vi vite hva de driver med. Derfor er jeg nå glad for at vi har fått gjennomslag for at også kommersielle aktører må registrere aktiviteten sin, sier hun.
Hussein mener at en registreringsordning er et viktig første skritt.
– Så må neste skritt være en godkjenningsordning for private aktører slik at vi får mulighet til å stoppe etableringer som truer det offentlige helsevesenet, sier hun.
– Høyresiden laget et dansegulv for de private og overlot til oss å rydde opp når det viste seg at det ikke var en bærekraftig måte å drive helse på. Nå haster det å ta grep slik at vi beholder vårt sterke offentlige helsevesen.
– Ønsker å kneble private
Også Helsepersonellkommisjonen argumenterte for at regjeringen burde skaffe seg bedre oversikt personell og aktivitet i private helsetjenester. Det var administrerende direktør Anita Tunold i Aleris skeptisk til:
– For å kunne løse de utfordringene vi står overfor i helsetjenesten i dag og i årene som kommer, trenger vi handling og effektivisering av arbeidsprosesser og oppgaveglidning mellom både yrkesgrupper og sektorer – ikke økte rapporteringskrav, uttalte hun til Altinget.
Også helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, mislikte ideen om registrering av privates aktivitet:
– Dette handler egentlig om motstand mot private, som regjeringen ønsker å kneble og å gjøre det vanskeligere for. Dette er et bevisst valg for å prøve å stoppe private, sa han til Altinget.