Så mye tid kan frigjøres hvis sykehusene fanger tidstyvene

Hver dag bruker ansatte på norske sykehus mye tid på oppgaver som gir liten eller ingen nytte. En arbeidsgruppe har i forbindelse med ventetidsløftet identifisert over hundre ulike tidstyver.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Oslo Economics analysert hvilke tiltak som i størst grad kan frigjøre tid for helsepersonell.

«Vi vurderer at det er potensial for å frigjøre tid for samtlige kategorier av helsepersonell», står det i rapporten som ble offentliggjort mandag.

«Alle aktørene vi har snakket med peker på at det er potensial for å frigjøre tid i spesialisthelsetjenesten, men det er ulike vurderinger av hvor potensialet er størst».

Ansatte som jobber i somatikken har f.eks. ulike oppfatninger enn dem som jobber i psykiatrien. Det er også variasjon mellom poliklinikk og sengepost, og mellom ulike personellgrupper.

Sykepleiere kan få frigjort mest tid

Leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere og støttepersonell med høyere utdanning har ifølge rapporten størst potensial for å frigjøre arbeidstid. Leger og sykepleiere kan ifølge beregninger få frigjort mellom 6 og 25 prosent av arbeidstiden, etter hvilket scenario man legger til grunn.

Sykepleiere og vernepleiere kan få frigjort mellom 9 og 28 prosent, mens personell med høyere utdanning i administrasjons- og støttetjenester, kan få frigjort mellom 7 og 25 prosent.

Den frigjorte tiden kan for eksempel brukes til å behandle flere pasienter, gjøre andre lovpålagte oppgaver eller redusere arbeidsbelastningen på de ansatte. Erfarne leger kan få bedre tid til å følge opp uerfarne leger, og helsepersonell kan bruke tid på å bedre arbeidsmiljøet.

KI på pasientjournaler

I rapporten omtales en rekke ulike tidstyver og forslag til hvordan de kan fanges. Helsepersonell bruker bl.a. svært mye tid på å rapportere det samme i ulike systemer, noe også Riksrevisjonen omtalte i en rapport i fjor.

Dette kan effektiviseres ved å gi de ansatte hjelp av kunstig intelligens (KI) til å skrive journaler. Særlig leger, psykologer og sykepleiere vil kunne spare tid på å bruke KI, særlig de som jobber i psykisk helsevern.

«Vi anslår at tiltaket kan frigjøre tid tilsvarende mellom 243 og 1427 årsverk dersom det innføres i psykisk helsevern», står det i rapporten.

Også bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene på sykehusene kan bidra til at ressursene utnyttes bedre. Det er særlig potensial for å frigjøre tid for sykepleiere gjennom oppgave, ifølge Oslo Economics.