Slik kan vi styrke demokratiet nedenfra
Veldig mye av politikken i Norge og Vesten handler om å bekjempe truslene mot demokratiet. Men det finnes alternativer, skriver Andreas Lothe Opdahl og Asbjørn Leirvåg.

Asbjørn Leirvåg
Reportasjeleder ved Senter for undersøkende journalistikk
Andreas Lothe Opdahl
Professor i informasjonssystemutvikling, Universitetet i BergenSvakheten med bekjempelse er at det ikke bidrar stort til å drive fram samfunnet vi egentlig vil ha.
The anti-policy syndrome kalles dette i forskningsmiljøet rundt Tereza Østbø Kuldova. Kort forklart: Oppstår det risiko og trusler, møtes dette rutinemessig med politikk, tiltak, lover og forskrifter for å bekjempe problemet. Risikouniverset eser ut gjennom en endeløs strøm av utvidelser. Grensene mellom ulike reguleringer blir uklare, noe som fører til nye krav om reguleringer. Mer lobbyisme fra interessenter. Revisjoner og granskinger som forsøker å måle effekter av tiltakene.
Hva om vi heller styrer etter det samfunnet egentlig vil ha; det som styrker demokratiet nedenfra? Og i en tid med ressursknapphet: Kan teknologi og kunstig intelligens (KI) bidra?
Hva om vi heller styrer etter det samfunnet egentlig vil ha?
Asbjørn Leirvåg og Andreas Lothe Opdahl
Et velfungerende demokrati forutsetter en opplyst befolkning. Mange store endringer starter som lokalpolitikk: Arealplaner, oppvekst og utdanning, helse- og velferd. Folkevalgte bruker fritiden i kommunestyret, men strever med å ha tilstrekkelig tid til å sette seg inn i politiske saker.
Pressede lokalmedier strever med å gjøre journalistikk på viktige saker og dekker i mindre grad ulike politiske møter på kommunehuset. Også Norge har såkalte nyhetsørkener – geografiske områder eller saksfelt der det ikke finnes uavhengige medier. Stemmer kommer ikke til orde, maktutøvelse blir ikke gransket, transparens reduseres.
Offentlige data og politiske dokumenter har et enormt potensial for å styrke innsikt og innsyn, men mye må på plass for at dette kan brukes på en ansvarlig måte.
Forskningsdrevet kunnskap
Norge trenger forskningsdrevet kunnskap for å ta i bruk kunstig intelligens for å styrke demokratiet nedenfra. Universitetet i Bergen, mediebransjen og offentlig forvaltning ønsker gjennom regjeringens KI-milliard å etablere Insight, et senter som skal forske på hva som styrker forbindelsene mellom innbyggere, medier og lokale myndigheter.
Det finnes mange fallgruver. Offentlige myndigheter er avhengige av presisjon og pålitelighet. Personvern må balanseres mot transparens. Dette er krevende i møte med dagens KI-modeller, som ofte har interne prosesser som er skjulte for brukerne. Slagside, skjevheter og hallusinasjoner er velkjente bivirkninger.
Det finnes mange fallgruver.
Asbjørn Leirvåg og Andreas Lothe Opdahl
KI-modellene vi har i dag, er rett og slett ikke bygget for å møte de komplekse juridiske og etiske kravene som journalistikk og offentlig forvaltning stiller.
Vi trenger bedre forståelse av skjevheter, og hvordan det kan begrenses. Vi vil utvikle trygge løsninger og utvikle brukervennlige verktøy for innbyggere, journalister og offentlig ansatte. Verktøyene skal forklare KI-beslutninger på en tydelig og forståelig måte.
Insight har mange partnere som sikrer et felles testmiljø. KI-ideer kan testes ut både i redaksjoner, i offentlig sektor og i akademia.
Vi er i gang med KI-verktøyet Demokratibasen. Det kan oppsummere innhold, trekke ut nøkkelord, navn og identifisere nyhetsverdige saker i tilgjengelige offentlige dokumenter. Redaksjonene kommer tidligere inn i politiske beslutningsprosesser. Journalister får frigitt tid til å styrke den journalistiske dekningen. Verktøyet skal tilbys alle norske redaksjoner.
Styrket nærhet til befolkningen
Tidsånden preges av økt polarisering, villedende informasjon og målrettet påvirkning. Behovet for kritisk journalistikk er større enn noensinne, samtidig som mediehusene har økonomiske utfordringer, sviktende interesse hos unge og i mindre grad evner å sette dagsorden. Ordskiftet har i stor grad flyttet ut av redaktørstyrte medier. Alternative ekkokamre finnes i hopetall.
Kjernen i Insight-senteret er å styrke forbindelsene mellom innbyggere, politikere, medier og lokale myndigheter.
Hvis kvalitetsjournalistikken svekkes eller forsvinner, står selve demokratiet i fare.
Asbjørn Leirvåg og Andreas Lothe Opdahl
Gjennom bruk av kunstig intelligens kan rutinemessige administrative oppgaver automatiseres. Forvaltningen kan arbeide mer med komplekse og strategiske utfordringer.
Hvis kvalitetsjournalistikken svekkes eller forsvinner, står selve demokratiet i fare. En sterk og uavhengig presse er ikke bare ønskelig – den er helt nødvendig for å bevare vårt demokratiske samfunn.
Norden har få nyhetsørkener, men vi kan ikke ta for gitt at dette vil vare. Nye arbeidsformer i de redaktørstyrte mediene kan forhindre at områder faller ut av journalistisk søkelys. KI erstatter ikke journalister, men gir økt kapasitet. Journalister kan grave dypere i viktige saker eller avdekke saker som ellers hadde passert ubemerket. Mer lokaljournalistikk styrker vaktbikkje-rollen.
Styrket nærhet til befolkningen styrker ikke bare demokratiet – det bygger også fellesskap og identitet. Den norske modellen kan eksporteres til Europa.
Slikt trengs i krevende tider.