Statsråden nedprioriterer spesialistkompetanse i palliasjon
Vi står i fare for å få en betydelig mangel på leger med spesialistkompetanse innen palliativ medisin. Likevel mener helseministeren at det ikke er nødvendig å opprette en egen spesialisering på feltet nå, skriver Ingeborg M. Skulberg og Sebastian von Hofacker.
Sebastian von Hofacker
Overlege (palliativ medisin), faglig leder ved Stiftelsen Verdighetssenteret, nestleder i Norsk forening for palliativ medisinIngeborg Marie Skulberg
Overlege ved palliativ avdeling, Akershus Universitetssykehus, leder i Norsk forening for palliativ medisinStatsråd Jan Christian Vestre mener det ikke er nødvendig å opprette en egen spesialisering i palliativ medisin nå.
Han besvarer et spørsmål, stilt av leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Tone Trøen (H), som undrer seg over at statsråden ignorerer et stortingsvedtak fra 2020. Her oppfordrer et stortingsflertall regjeringen «etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet.»
Å anta at alle leger kan håndtere slike situasjoner alene, er urealistisk.
Ingeborg M. Skulberg og Sebastian von Hofacker
Overleger og ledere i Norsk forening for palliativ medisin
Spesialistene har en nøkkelrolle
Etter at et nordisk spesialistkurs i palliativ medisin ble avviklet fordi de andre nordiske landene har utviklet egne spesialistutdanninger og kurs, mangler Norge i dag en plan for hvordan leger skal oppnå spesialkompetanse på dette feltet.
Leger og annet helsepersonell som arbeider med alvorlig syke pasienter, støtter at alle leger bør ha grunnleggende kunnskap om lindrende behandling. Likevel mener vi at Helse- og omsorgsdepartementet og statsråd Vestre undervurderer hvor komplekse sykdomsforløpene vi møter, ofte er. Mange pasienter har svært sammensatte behov som krever hjelp fra spesialiserte palliative team, der erfarne leger med avansert kunnskap er avgjørende. Å anta at alle leger kan håndtere slike situasjoner alene, er urealistisk.
I tillegg nærmer mange av dagens spesialister, som har fått godkjenning innen kompetanseområdet palliativ medisin, seg pensjonsalder. Dette vil snart føre til en betydelig mangel på leger med denne kompetansen. Det er også uklart hvem som skal undervise i faget dersom det ikke utdannes flere spesialister. Selv om breddekompetanse blant leger er viktig, har spesialistene en nøkkelrolle – både som rådgivere for fastleger, på sykehjem og sykehus, og i behandlingen av de aller sykeste pasientene.
Kan føre til økt lidelse
Ifølge stortingsmeldingen Lindrende behandling og omsorg fra 2020 skal palliasjon være tilgjengelig for alle pasienter med alvorlig sykdom, ikke bare de med kreft. Dette krever både bredde- og spisskompetanse. Myndighetenes strategi om å prioritere generell kompetanse foran spesialisert utdanning kan føre til dårligere hjelp for pasienter og deres familier.
Å bygge opp breddekunnskap tar tid, og det må satses mer på. Men uten spesialister vil mange palliative team og sengeposter bli stående tomme. Dette kan føre til at pasienter med store behov blir sendt til avdelinger som ikke er tilrettelagt for dem. Resultatet kan bli økt lidelse for pasientene og større belastning for deres pårørende.