Stoltenberg: – Dette er den beste handlingsregelen jeg har sett

Eksponert for Trump

Verdien av det norske oljefondet kan imidlertid endre seg raskt, basert på hendelser helt utenfor vår kontroll. Det gjelder ikke bare endringer i aksje- og obligasjonsmarkeder. Siden vi beregner handlingsregelen ut fra kroneverdien av fondet, så er denne verdien også sterkt eksponert mot valutavariasjoner.

Siden starten av 2022 har den norske kronen vært uvanlig svak, noe som i omregningen gjør at fondet, som er plassert i andre valutaer, får høyere kroneverdi.

Siden kronen har mer enn et tiår med synkende verdi bak seg, så har det bidratt til å øke norske politikeres tilgang til oljepenger i budsjettet.

Normalt er dette en ganske trygg strategi, fordi kroneverdien vanligvis blir svakere når den internasjonale økonomien blir mer urolig. Det hjalp daværende statsminister Jens Stoltenberg i finanskrisen i 2008. Mens aksjekursene falt på børsene i New York, så stupte samtidig den norske kronen mot dollar, og kompenserte for noe av tapet.

I år er det imidlertid annerledes. Aksjemarkedene stuper, men siden det skyldes en dyp mistro til amerikansk finanspolitikk, så flykter ikke investorene denne gangen til dollar. Tvert imot begynner mange å tvile på hvor trygg dollaren egentlig er som nødhavn, og dollaren har svekket seg betydelig de siste månedene. Oljefondet har plassert rundt 55 prosent av verdiene sine i amerikanske dollar.

Mer stabilt enn oljeprisen

Altinget har spurt finansminister Jens Stoltenberg om det ikke utgjør en risiko for Norge at nesten 25 prosent av statsbudsjettet kommer fra oljefondet, i denne situasjonen.

– Det vi har gjort er å gjennomføre en omplassering av vår nasjonalformue fra olje i bakken til penger i banken, i form av aksjer og obligasjoner ute i det internasjonale markedet, svarer Stoltenberg.

Han understreker at det gjør oss mindre sårbare for svingende oljepriser. Samtidig har vi blitt mer sårbare for svingende aksjekurser.

– Det er grunnen til at vi, når nå aksjekursene en periode har vært så høye og valutakursen har vært så lav, har vært opptatt av at vi skal ligge klart under 3 prosent, og det har vi gjort, for å ha en buffer.

– Og så har vi i og for seg hele tiden vært forberedt på at dette kan svinge. Samtidig så mener jeg at det siste vi må gjøre nå er å få panikk og begynne å selge ned fondet, eller legge om investeringsstrategien, fordi vi ser at noe skjer nå de nærmeste ukene. Den kortsiktigheten er ikke slik den norske stat skal investere i aksjemarkedet. Vi har et veldig langsiktig perspektiv.

Han utelukker ikke justeringer i den langsiktige investeringsstrategien.

– Vi har foretatt justeringer før, og det kan godt hende vi skal gjøre justeringer igjen, men det skal være et resultat av langsiktige, grundige vurderinger som er det vi gjorde da vi økte aksjeandelen og gikk inn i infrastruktur. Så jeg avfeier ikke enhver endring, men jeg advarer mot å gjøre en mer panikkartet endring, fordi det skjer noe i valuta- og aksjemarkedet akkurat nå.

Ingen bedre regel

Stoltenberg vil imidlertid ikke gi noe klart svar på om ha opplever det som risikabelt at inntekstssiden i statsbudsjettet i så stor grad er eksponert mot svingningene i en svært uforutsigbar verdensøkonomi. 

Mens det er kommet forslag om å gjøre endringer i handlingsregelen, som for eksempel å sette en øvre grense for oljepengebruken i statsbudsjettet, så ser ikke Stoltenberg behovet for noen umiddelbare endringer.

– Vi har justert avkastningsforventningen fra 4 prosent til 3 prosent, fordi vi før mente at det var faglig grunnlag for å forvente en avkastning av en slik formue, som var en sammensetning av obligasjoner og aksjer, på 4 prosent. Så  falt rentene og avkastningen over en lang periode, så vi har justert det ned, sier Stoltenberg.

– Handlingsregelen har sine svakheter, den må forvaltes med skjønn og fornuft. Men det er den beste handlingsregelen jeg så langt har sett. Men selvfølgelig må man kunne justere med jevne mellomrom, og den skal forvaltes på en klok måte.