Sverige strammet inn sykelønnsordningen: Ali Esbati advarer Norge mot å gjøre det samme
Den profilerte venstresidepolitikeren mener ikke våre naboer i øst har knukket sykelønnskoden. – Helt feil ende å begynne i, å gjøre livet verre for dem som blir syke.
Jakob Bjørnøy
Politisk journalist«Svenskene er mye flinkere enn oss», sa Petter Stordalen og pekte på Sveriges sykelønnsordning.
- Mens Norge har verdens høyeste sykefravær på rundt 5,1 prosent, og er eneste land som gir full lønn under sykefravær, har Sverige rundt 2,7 prosent sykefravær.
- Samtidig er arbeidsledigheten i Norge på 2,4 prosent dramatisk lavere enn svenskenes 7,4 prosent.
Nå advarer tidligere svensk riksdagsmedlem for Vänsterpartiet, Ali Esbati, mot svenske sykelønnstilstander i Norge. Han er ikke noe begeistret for Stordalens lovord av svenskene.
– For dem som har sett hva som faktisk har skjedd i Sverige, ikke bare med sykelønnsstatistikken, men med menneskene bak den, blir det veldig, veldig merkelig, sier Esbati.
Onsdag talte han under LOs faner, da de aksjonerte for sykelønnen ved NHOs innkommende middagsgjester ved Oslo spektrum.
På 90-tallet innførte svenskene én karensdag, hvor man ikke får noe lønn den første dagen du er borte fra jobb. Denne ordningen ble senere erstattet med et karensavdrag fra sykelønnen som allerede kun er på 80 prosent av vanlig lønn.
I Sverige får man kun 80 prosent av lønnen dekket i sykepenger. I tillegg trekker arbeidsgiverne en flat egenandel fra sykelønnen, som kalles et karensavdrag.
Karensavdraget skal alltid være tjue prosent av sykelønnen i en gjennomsnitlig arbeidsuke.
Har du en månedslønn på 25.000 kroner, blir du trukket nær 1000 kroner, estimerer Frifagbevegelse. Svenske arbeidsgivere betaler sykelønn de første fjorten dagene, men egenandelen blir trukket uansett om du er syk én time eller fjorten dager.
Dette karensavdraget kan man bli trukket opptil ti ganger i løpet av et år. Første dag du er syk, bruker man egenmelding. Fra dag åtte må man ha papirer fra lege, men det er arbeidsgiveren til til sist vurderer om du er for syk til å jobbe.
Er du syk mer enn fjorten dager skal du meldes syk til svenske NAV, Försäkringskassan, av arbeidsgiver. Deretter søker du sykepenger fra Försäkringskassan, som du har rett til de første tre måndene.
Når det har gått tre måneder, har man rett på sykepenger hvis man ikke kan gjøre noe tilrettelagt arbeid i det hele tatt på arbeidsplassen, men etter seks måneder strammer det seg til.
Försäkringskassan begynner da så smått å gi opp håpet om at du kommer tilbake til arbeidsgiveren din, og prøver å finne en annen type jobb til deg.
De kommer med konkrete forslag på hvilke arbeid du kan ha, og den eneste grunnen for å fortsatt motta sykelønn deretter, er dersom du ikke kan ta noen av jobbene som finnes på arbeidsmarkedet.
Kilde: Frifagbevegelse.
– Argumentene i Sverige hele veien vært de samme som vi hører i Norge nå: Det finnes fusk, det er uholdbare kostnader og at det til og med skulle være bra for folk å presses litt for å komme tilbake til jobb.
Advarer Norge
Han har én tydelig beskjed til norske politikere:
– Ikke prøv dette hjemme.
Noe oppnår man ved å stramme inn sykelønnsreglene, erkjenner han.
– Det er absolutt slik man kan få ned sykelønnsstatististikken på den måten. Men de andre løftene, som at de syke skal bli friskere, eller å få flere inn i arbeidslivet, de har ikke innfridd.
Den svenske politikeren ga seg nylig som riksdagsmedlem. Han har sittet som representant i parlamentet for Vänsterpartiet siden 2013, men har i mange år arbeidet i Oslo.
Han grunnla blant annet det uavhengige senteret for samfunnsanalyse, Manifest analyse, i Oslo og var daglig leder. Han har også vært debattredaktør i Klassekampen.
Han har vært leder for Ung Vänster. Esbati var også foredragsholder for AUFs sommerleir i 22. juli 2011, og var blant de første som varslet om massedrapene på Utøya.
– Her er det et sentralt politisk valg man må gjøre. Om man syns det er viktigst å ha mange personer inn i arbeidslivet, og med ok vilkår, da skal man ikke kutte i sykelønnen.
– Et argument for å gjøre noe med ordningen er at den norske befolkningen er svært friske sammenliknet med andre, men har likevel veldig høyt sykefravær?
– Da har man stilt spørsmålet på helt feil måte. Om man ikke har en sykelønnsordning, kan man få ned sykelønnsstatistikken til null, men det betyr ikke at folk blir friskere. Det er nettopp fordi man har mange folk i arbeid, og også dem med litt dårlig helse, at man kan få høy sykefraværsstatistikk.
Roser LO for NHO-brudd
Esbati peker på at i land med lite eller ingen støtte til syke, står personer med dårlig helse i fare for å falle helt ut av arbeidsmarkedet.
– Slik jeg ser det, er kostnaden statskassen bærer ganske liten sammenliknet med gevinstene man får ved å ha mange i arbeid og ha bra vilkår for dem.
Man kan selvsagt gjøre tiltak for å få ned sykefravær på grunn av dårlige arbeidsforhold, mener han.
– Men da er det helt feil ende å begynne i, å gjøre livet verre for dem som blir syke.
Nylig brøt LO partssamarbeidet midlertidig med NHO. LO-leder Peggy Hessen Følsvik anklagde NHO for å bedrive en uredelig prosess under og i etterkant av forhandlingene om ny IA-avtale.
Et sentralt stridstema har vært hvorvidt sykelønnsordningen skulle fredes eller utredes for å muligens kuttes.
– Det kan høres ut som små forandringer fra NHO å be om en utredning av sykelønnen. Er det et element av overreaksjon her?
– Jeg synes ikke det. Jeg synes det var helt riktig å bryte forhandlingene med NHO, da de åpenbart ikke kunne frede sykelønnsordningen. Hele poenget med IA-avtalen, har vært å spørre hvordan vi kan samarbeide om å gjøre arbeidslivet mer inkluderende med utgangspunkt i at sykelønnsordningen er urørt, sier Esbati.