Tidligere president tildelt Høyres demokratipris 2023
Georgias tidligere president, Mikheil Saakashvili, er årets vinner av Lindebrækkeprisen. Prisen deles ut hvert år til en person eller organisasjon som, i tråd med Sjur Lindebrækkes ånd, arbeider for å fremme menneskerettigheter, politiske og økonomiske friheter, og demokratiske institusjoner, opplyser Høyre i en pressemelding.
Oscar Solvang Bergersen
RedaksjonsassistentGeorgias tidligere president, Mikheil Saakashvili, har blitt tildelt Høyres menneskerettighetspris for hans arbeid med å fremme demokratiske institusjoner og politiske friheter i landet.
Sjur Lindebrække (f. 1909 på Voss, d. 1998 i Bergen) var en av Høyres mest sentrale politikere i etterkrigstiden, og omtales blant annet av historiker Francis Sejersted som ”det moderne Høyres far.” Han var stortingsrepresentant 1945-53, Høyres 2. viseformann 1950-54 og Høyres formann 1962-70.
Saakashvili befinner seg for øyeblikket i fangenskap i Georgia, og hans helsetilstand er kritisk. Prisen ble mottatt av Saakashvilis mor og sønn på Høyres landsmøte. Priskomiteens leder, professor Janne Haaland Matlary, uttalte at en støtte til Saakashvili er en støtte til demokrati i Europa og en støtteerklæring til de mange som overvåkes, undertrykkes og forfølges i en sårbar region i Europas nærområde.
– Mikheil Saakashvili representerer demokratiske krefter. En støtte til ham, er en støtte til demokrati i Europa. En pris til ham, er også en støtteerklæring til de mange som overvåkes, undertrykkes og forfølges i en svært sårbar region i Europas nærområde. Prisen skal markere at opposisjon er et gode i et demokrati og at man fritt skal kunne være opposisjonell, heter det i juryens begrunnelse.
Situasjonen i Georgia er spent, og landet befinner seg midt i en konflikt mellom pro-russiske og pro-europeiske krefter. Tidligere har det vært protester mot en ny agentlov som ville ført til massiv undertrykkelse av opposisjonelle i landet.
- 2022: borgermesteren i Kyiv, Vitali Klitsjko, Ukraina
- 2021: President Maia Sandu, Moldova
- 2020: StopFake, ukrainsk nyhetsside
- 2019: Antisemitism Policy Trust, UK
- 2018: Den tyrkiske plattformen for uavhengig journalistikk P24 og dets president, Hasan Cemal, Tyrkia
- 2017: juristnettverket Agora, Russland
- 2016: Lilian Tintori, Venezuela
- 2015: Center for Civil Liberties v/ Oleksandra Matviichuk, Ukraina
- 2014: Amira Yahyaoui, Tunisia
- 2013: Yoani Sanchez, Cuba
- 2012: Memorial v/ Svetlana Gannusjkina, Russland
- 2011: Julio Cesar Rivas Castillo/JAVU, Venezuela
- 2010: Det Maldiviske Demokratiske parti, Maldivene
- 2009: VMRODPMNE v/ Antonio Miloshoski, Makedonia
- 2008: Mart Laar, Estland
- 2007: Belarussian Popular Front og United Civil Party v/ Alaksej Janukevich, Hviterussland