To hospicer fikk kuttet øremerket støtte. Vedum sikret 16 millioner til hospice i hjemfylket

– Det hadde vært artigere om jeg hadde med meg en fysisk pengesekk, men uansett er jeg veldig glad for at vi har fått på plass 10 millioner kroner til Hospice Sangen i forslaget til statsbudsjett, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Det er 11. september og fortsatt fire uker til han skal legge frem statsbudsjettet for 2025, men Vedum har tatt turen til Hamar for å komme med en lekkasje. «Trygve blar opp igjen» melder lokalavisa og beskriver stemningen som god.

Også i mai var finansministeren innom med penger. Våren 2024 varslet Lovisenberg Diakonale Sykehus at de ville konsentrere seg om å drive lokalsykehus i Oslo, og at de ikke lenger ønsket å drive Sangen. Tilbudet sto i fare for å bli lagt ned, men med 3 millioner i revidert nasjonalbudsjett reddet regjeringen drift ut året.

Likevel er det ikke sikkert at Hospice Sangen kommer til å overleve. Lovisenberg har nemlig ikke funnet noen som vil overta driften.

– Videre drift av Hospice Sangen etter 31. desember 2024 er avhengig av at en annen aktør overtar, skriver klinikksjef medisinsk klinikk, Eirik Pettersen, i en e-post til Altinget.

– Prosessen for å finne en annen aktør til å overta pågår fortsatt.

3 millioner til utredning

Både Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet har sagt ettertrykkelig nei til å drive Sangen videre. Det samme har flere private aktører. Heller ikke Hamar kommune mener det er naturlig at de overtar driften. Et flertall av brukerne er bosatt utenfor Hamar, og kommunen kan ikke bruke penger på noe som ikke er en lovpålagt oppgave.

Likevel ønsker lokalpolitikerne å beholde tilbudet. I september vedtok derfor formannskapet å søke om midler for å utrede videre drift. I saksfremlegget står det at det har vært gjennomført flere «konstruktive møter» med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD):  

«HOD oppgir at det i revidert nasjonalbudsjett er avsatt NOK 3 mill som Hamar kommune kan søke om for å få gjennomført en grundig utredning av saken».

Det er ikke satt av 3 millioner i revidert budsjett til en slik utredning. Men HOD opplyser til Altinget at regjeringen vil vurdere å legge inn pengene i forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet.

Regjeringen kan dermed ende opp med å bruke til sammen 16 millioner kroner på Hospice Sangen over to år:

• 3 millioner til drift ut 2024
• 10 millioner til drift i 2025
• 3 millioner til Hamar kommunes utredning av videre drift

Opptatt av det diakonale

Hva skyldes regjeringens store engasjement for et hospice på Hamar? Finansministeren medgir overfor Hamar Arbeiderblad (HA) at hans tilknytning til Hedmarken ikke er uten betydning:

– Dette er et fellesprosjekt for regjeringen, men det er nærmere meg fordi jeg bor der jeg bor, og leser HA, sier han til lokalavisa.

Når Altinget spør om øremerkingen har noe å gjøre med at Hospice Sangen ligger i Vedums hjemfylke, Innlandet, er han opptatt av å få frem at dette er noe hele regjeringen stiller seg bak.

– Jeg kjenner Hospice Sangen godt ettersom det ligger på Hamar, men både jeg, helseministeren og resten av regjeringen hatt et engasjement for å sikre videre drift av et viktig og godt tilbud, skriver Vedum i en e-post.

Vedum sier også at han har vært «opptatt av det diakonale» over mange år, og at han tidligere satt i styret til Menighetssøsterhjemmet. Menighetssøsterhjemmet skiftet navn til Stiftelsen Diakonova i 2005.

Hospice-tanken for å støtte kronisk syke og døende, mener jeg er viktig. 

Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister (Sp)

– Mange av de tjenestene som i dag har blitt offentlig, startet som frivillig arbeid i diakonal regi, påpeker Vedum.

– Hospice-tanken for å støtte kronisk syke og døende, mener jeg er viktig. Det er bra at vi har ideelle aktører som kan være en ekstra ressurs og se ting litt annerledes enn det som skjer innenfor det tradisjonelle helsevesenet.

Unntak fra økonomiregelverket

At ett hospice navngis i statsbudsjettet på denne måten, står i sterk kontrast til regjeringens politikk for to år siden. I statsbudsjettet for 2023 avviklet regjeringen en rekke øremerkede tilskudd til navngitte mottakere.

Blant disse var tilskuddene til Barnehospice i Kristiansand, også kjent som Andreas Hus, og Lucas Hospice i Malvik. Begge hadde fått 30,8 millioner i øremerket tilskudd året før. Mens Andreas Hus aldri rakk å åpne, ble Lucas Hospice nedlagt. Foreningen bak Andreas Hus måtte også tilbakebetale nesten 11 millioner kroner.

Bakgrunnen var en såkalt «områdegjennomgang» som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) hadde gjort. DFØ hadde sett på praksisen med å navngi spesielle mottakere av tilskudd i statsbudsjettet.

«Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket», skrev regjeringen.

«Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller (…), men kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen har derfor startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet».