Debatt

Trædal svarer Offshore Norge: Tiden er inne for å slutte å lete på norsk sokkel 

Offshore Norge leverer en svært simpel analyse av EUs fremtidige gassbehov og tar ikke innover seg at Europa er i ferd med å avvikle kundeforholdet til norsk gass. Det skriver Eivind Trædal, leder for klima- og energiteamet i WWF Verdens naturfond i et svar til Altinget-spaltist Benedicte Solaas i Offshore Norge.

Eivind Trædal, leder for klima- og energiteamet i WWF Verdens naturfond, svarer Benedicte Solaas i Offshore Norge. 
Eivind Trædal, leder for klima- og energiteamet i WWF Verdens naturfond, svarer Benedicte Solaas i Offshore Norge. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I løpet av det siste tiåret har EU satt seg hårete mål i klimapolitikken, og etter Russlands invasjon av Ukraina har omstillingen for å bli uavhengig av russisk gass skutt fart. Senest denne uken lanserte EU-kommisjonen et nytt partnerskap med Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA) under COP29 i Baku, som følger opp EUs ambisjon om å omstille seg raskt bort fra fossil energi – en forpliktelse også Norge signerte på under COP28 i Dubai i fjor. Prognoser viser at denne offensive politikken vil føre til en stor nedgang i EUs gassbehov – uansett hvor gassen kommer fra.  

Lettvint påstand om EUs fremtidige importbehov 

I partnerskapet mellom EU og BOGA finner man at de skal se på hvilke implikasjoner EUs klimamål har for både etterspørsel og tilbud etter fossil energi. Dette er et stort sprang fra Benedicte Solaas i Offshore Norges lettvinte påstand i Altinget om at så lenge EU har et importbehov, må Norge lete etter mer olje og gass. En god analyse av behovet for norsk letevirksomhet må åpenbart også vurdere hvor stort importbehovet er, og hvorvidt tilbudet av gass allerede er stort nok til å dekke det. 

Heldigvis har en fersk analyse fra Zero Carbon Analytics og WWF vurdert nettopp dette, med utgangspunkt i EUs nye mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040. Analysen viser at EUs etterspørsel etter gass vil falle så mye fremover at EUs egen produksjon, allerede inngåtte importkontrakter og rørgass fra eksisterende produksjon i Norge og Algerie, vil dekke etterspørselen. Uten at det kjøpes noe russisk gass eller LNG fra spotmarkedet, og uten mer norsk olje- og gassleting.  

Figuren viser etterspørsel og tilbud av gass til EU i 2040. Den nederste søylen viser Europakommisjonens antakelse for gassetterspørsel ved gjennomføring av 90 prosent utslippskutt innen 2040. Den øverste søylen viser gasstilbudet som er tilgjengelig for EU, inkludert EUs egen produksjon, kontraktfestet gassimport og rørgass fra eksisterende produksjon i Norge og Algerie. Alle verdier er i milliarder kubikkmeter.  
Figuren viser etterspørsel og tilbud av gass til EU i 2040. Den nederste søylen viser Europakommisjonens antakelse for gassetterspørsel ved gjennomføring av 90 prosent utslippskutt innen 2040. Den øverste søylen viser gasstilbudet som er tilgjengelig for EU, inkludert EUs egen produksjon, kontraktfestet gassimport og rørgass fra eksisterende produksjon i Norge og Algerie. Alle verdier er i milliarder kubikkmeter.   Foto: Zero Carbon Analytics - data fra Rystad Energy/Europakommisjonen
 

I tillegg til fossil gass inkluderer EUs etterspørsel her også biometan, så importbehovet vil være enda lavere enn hva som kommer frem i figuren over. Konklusjonen er likevel enkel: Man kan ikke se på EUs egne analyser og tenke at Norge blir en slags ridder i skinnende rustning som kommer kontinentet til unnsetning dersom vi leter etter mer gass. 

Offshore Norges logiske tidsbrist 

Solaas bruker også nåværende import av russisk gass som begrunnelse for leting på norsk sokkel. Men dette argumentet tar ikke innover seg at det normalt tar 10–14 år fra tildeling av en letelisens til man vil se økt produksjon og eksportkapasitet. EUs energibyrå (ACER) har gjort en analyse som viser at det allerede innen 2030 kan være så mye gass tilgjengelig i EUs gassmarked, at man vil ha et overskudd selv etter russisk gass er faset ut. Altså flere år før man kan forvente at ny norsk leteaktivitet har gitt økt eksportkapasitet. 

Les også

Ny leting er ikke i tråd med Parisavtalen 

Solaas viser til Sokkeldirektoratets ressursrapport som begrunnelse for at leting er i tråd med klimamålene – en aktør som ikke akkurat kan sies å være en autoritet på klimafeltet. Når man legger til at norske myndigheter gjentatte ganger har blitt kritisert for å bruke utslippsscenarioene til FNs klimapanel på feil måte, er det tydelig at man må lete andre steder for kunnskapsbaserte vurderinger av om ny leting etter olje og gass kan være i tråd med Parisavtalen.  

Man kan ikke se på EUs egne analyser og tenke at Norge blir en slags ridder i skinnende rustning som kommer kontinentet til unnsetning dersom vi leter etter mer gass. 

Eivind Trædal
Leder for klima- og energiteamet, WWF

I stedet bør man for eksempel lese fagfellevurdert forskning som har konkludert med at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt dersom vi skal klare å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har siden 2021 også vist til at det ikke er behov for nye olje- og gassfelt i et 1,5-gradersscenario. Det sier også deres siste flaggskiprapport World Energi Outlook, som i tillegg viser at det ikke er behov for leting selv i scenarioet hvor global oppvarmning når 1,7 grader (APS).   

Gamle argumenter i en ny verden 

I en verden som skal omstille seg bort fra fossil energi, blir argumentene for fortsatt norsk leting etter olje og gass stadig svakere. Spesielt siden omstillingen skjer raskere i Europa enn i resten av verden. Norsk eksport av gass er uløselig knyttet til EU, og vi må ta innover oss at EUs ambisjoner har konsekvenser også for oss. Partnerskapet mellom EU og utfasingsorganisasjonen Beyond Oil and Gas Initiativ er bare det siste eksempelet på at EU mener alvor. Regjeringen og Offshore Norge trenger nye argumenter, men først og fremst en ny og fremtidsrettet petroleumspolitikk.

I en verden som skal omstille seg bort fra fossil energi, blir argumentene for fortsatt norsk leting etter olje og gass stadig svakere. 

Eivind Trædal
Leder for klima- og energiteamet, WWF
 
Les også

Omtalte personer

Eivind Trædal

Leder klima- og energiteamet, WWF Verdens naturfond, bystyrerepresentant Oslo bystyre og fraksjonsleder i finanskomiteen

Hildegunn T. Blindheim

Administrerende direktør, Offshore Norge
Cand. scient. I meteorologi (Universitetet i Oslo, 1999), bachelor, astrofysikk (Universitetet i Oslo, 1992)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025