Trump kan utløse global statsgjeldskrise

For mye av det gode

Enkel tilgang til billig kapital bidro til å gjenopprette økonomisk vekst etter finanskrisen, og dette var bra. Imidlertid fikk verdensøkonomien litt for mye Møllers tran, og den globale gjeldsveksten ble rekordhøy.

Rett før pandemien brøt ut, var den globale gjelda for privatpersoner, selskaper og land så høy som den ikke hadde vært siden før Tyskland fikk ettergitt krigsgjelda si på 1950-tallet. Da pandemien traff og gjeldstyngende land måtte låne ytterligere midler for å finansiere krisetiltak, var de alvorlige gjeldsproblemene et faktum. 

Ansvarsfraskrivelse

Veksten i amerikansk statsgjeld, som nå utgjør hele 124 prosent av bruttonasjonalprodukt, har økt av samme årsak som de generelle driverne i verdensøkonomien. Donald Trump la imidlertid også sten til børen forrige gang han var president, ved å lånefinansiere skattelettelser.

Ifølge Business Insider var han i 2018 ikke bekymret for en storstilt amerikansk statlig gjeldskrise fordi han antok at han selv ikke lenger ville inneha presidentembedet når betalingsproblemene eventuelt måtte inntreffe. Da han ble konfrontert med statistiske fremskrivinger av den problematiske gjeldsutviklingen, skal responsen hans ha vært: «Yeah, but I won't be here.» 

Så feil kan man ta.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust må benytte årets unike tilgang til sentrale beslutningsprosesser til å skyve fram substansielle framskritt. 

Thea Sofie Rusten Grastveit
Politisk rådgiver, Debt Justice Norge

Trusler om mislighold

Trump luftet i februar muligheten for å velge å ikke betjene deler av den amerikanske statsgjelden. Investorer later foreløpig ikke til å ha tatt disse utsagnene seriøst, men gjør Trump alvor av truslene, faller korthuset raskt.

Dersom USA misligholder statlig gjeld, vil verdien av dollar synke, mens rentene, som følger risiko, vil øke. Denne effekten vil ramme alle andre statlige lån som også er denominert i dollar.

Når stater låner penger fra utlandet, er normen at det lånes i dollar. De 30 prosentene av mellominntektsland, og 60 prosentene av lavinntektsland, som allerede sliter med å betjene statlig gjeld, vil dermed også oppleve økte renteutgifter. Hvor mange av disse som ville misligholdt gjelda gjenstår å se, men ifølge Det Internasjonale Pengefondets (IMF) beregninger er det allerede 35 lavinntektsland som enten har misligholdt, eller er i høy risiko for å misligholde, statsgjelden sin. Tilsvarende statistikk for mellominntektsland offentliggjøres ikke. 

Norge må ta ansvar

Bedre overnasjonale systemer for å forebygge og å løse statlige gjeldskriser er avgjørende for å unngå at ikke-bærekraftig statsgjeld setter menneskelig velferd og global finansiell stabilitet på spill.

I sommer vil bedre systemer for statlig gjeldshåndtering være ett av temaene på agendaen under FNs fjerde Finansiering for utvikling-konferanse i Sevilla. Som et av konferansens fire tilretteleggerland, og med en gjesteplass i G20, har Norge en uvanlig god tilgang til globale beslutningsprosesser i år.

Norge har en lang og stolt tradisjon for å være et foregangsland når det kommer til arbeidet for å få på plass bedre systemer for å sikre statlig gjeldsbærekraft internasjonalt. Utviklingsminister Åsmund Aukrust må benytte årets unike tilgang til sentrale beslutningsprosesser til å skyve fram substansielle framskritt. Global økonomisk stabilitet og menneskelig velferd avhenger av det.