USAs helsekutt er en trussel mot hele verdenssamfunnet

HIV/AIDS: Frykt for tilbakeslag

PEPFARs suksess har vært en milepæl i global HIV/AIDS-behandling. I dag lever nesten 40 millioner mennesker med HIV, og over 30 millioner av dem får antiretroviral behandling gjennom ulike programmer støttet av internasjonale midler. WHO advarer om at et finansieringsstopp vil sette mennesker med HIV i umiddelbar fare for sykdom og død og undergrave arbeidet med å forebygge nye infeksjoner. Om denne situasjonen vedvarer, kan tiår med framgang reverseres, og verden risikerer en ny bølge av HIV-infeksjoner.

Konsekvensene av en brå tilbaketrekking fra PEPFAR merkes direkte. Organisasjonen amfAR påpeker at «stopp-arbeid»-ordrer til titusenvis av helsearbeidere lammer den globale AIDS-responsen. Selv kortvarige avbrudd i disse programmene fører til avbrutt behandlingsoppfølging og økt risiko for videre smitte. Uten jevn tilgang til medisiner vil virusmengden hos ubehandlede pasienter øke, noe som både truer den enkeltes helse og øker faren for videre spredning. 

TB-behandling krever kontinuitet. Selv korte avbrudd kan føre til utvikling og spredning av medikamentresistente varianter. 

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi

Tuberkulose: En dødelig trussel forverres

Tuberkulose er fortsatt en av de dødeligste infeksjonssykdommene i verden, og multiresistente TB-stammer sprer seg allerede i et alarmerende tempo. USAID har investert over 4,7 milliarder dollar siden 2000 i den globale kampen mot TB og har bidratt til laboratorieutvikling, vaksineforskning og forebyggingstiltak. En tredel av alle internasjonalt finansierte TB-behandlinger støttes av USAID, og en tilbaketrekking vil ha katastrofale konsekvenser.

TB-behandling krever kontinuitet. Selv korte avbrudd kan føre til utvikling og spredning av medikamentresistente varianter. Under finansieringsfrysingen mottok mange prosjekter «stopp-arbeid»-ordre uten forvarsel, noe som innebar full stans i opplæring av helsepersonell og distribusjon av medisiner.

Malaria: Fare for oppblomstring

PMI og relaterte tiltak har bidratt til massiv utdeling av myggnett, insektspray og tilgang til effektive malariamedisiner, noe som har presset malaria tilbake i mange områder. Et kutt på 44 prosent i PMI-budsjettet kan føre til 67 millioner flere malaria-tilfeller og 290.000 flere dødsfall globalt i løpet av bare fire år.

Dette fører til en «eksplosiv oppblomstring» av malaria. Vi har tidligere sett at hvis man stopper opp før full eliminering, kommer malaria stormende tilbake. Spesielt utsatt er barn under fem år, som allerede utgjør 70 prosent av alle malariadødsfall. Malaria er ikke bare en humanitær krise når den blusser opp, men også et hinder for utvikling; økte sykdomstall gir press på helsevesen lokalt og kan påvirke regional stabilitet. 

Hva betyr dette for Europa og Norge?

Infeksjonssykdommer kjenner ingen grenser. Når USA trekker seg ut av den globale helseinnsatsen, vil dette også ha konsekvenser for Europa og Norge. Økt spredning av HIV, tuberkulose og antibiotikaresistente bakterier i andre deler av verden øker risikoen for import av resistente mikrober gjennom internasjonal handel, migrasjon og reiser. Multiresistent TB er allerede en voksende utfordring i Europa, og svekket innsats i Afrika og Asia vil forverre problemet. 

Det er en trussel mot hele verdenssamfunnet, inkludert oss selv.

Jörn Klein
Professor i mikrobiologi

Norge, som har vært en aktiv bidragsyter til global helse, må nå vurdere hvordan vi kan bidra til å fylle tomrommet etter USA. Dette kan innebære økte bidrag til WHO samt en styrket satsing på forskning og utvikling av nye antimikrobielle midler.

Veien videre: globalt ansvar i en ny virkelighet

Som mikrobiolog ser jeg med stor bekymring på konsekvensene av USAs helsekutt. Vi står overfor en mulig økning i HIV-, malaria- og TB-relaterte dødsfall, samt en eskalering av antibiotikaresistens som kan få katastrofale konsekvenser for moderne medisin.

Verdien av programmene som nå trues, kan ikke overvurderes: De representerer solidaritet, stabilitet og grunnmuren i moderne infeksjonsmedisin. Å kutte i dem er ikke bare en trussel mot folkehelsen i lavinntektsland – det er en trussel mot hele verdenssamfunnet, inkludert oss selv.