Statens lovbrudd må få konsekvenser

Rett før jul i fjor gikk Valgerd Svarstad Haugland av som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Årsaken var at helseavdelingen hos statsforvalteren hadde unnlatt å svare på 123 klager på tvangsmedisinering og nærmere 1000 innsynskrav.

Innsynskrav som var mer enn fem dager gamle, hadde blitt lagt bort eller nedprioritert. De ansatte fulgte en skriftlig instruks fra lederne på avdelingen. Det var en alvorlig feiltolkning av offentlighetsloven.

Stortinget har slått fast at innsynskrav skal behandles raskt. Hvis de ikke besvares innen fem arbeidsdager, kan det klages på som et avslag om innsyn. Det er en rettighet for den som ber om innsyn som skal forhindre trenering, ikke en fullmakt til myndighetene om å legge innsynskrav i en skuff.

Ikke enestående

Helseavdelingens tolkning og praksis er svært kritikkverdig og uforståelig. I stedet for å legge bort innsynskravene, skulle helseavdelingen hos statsforvalteren ha kontaktet den som ba om innsyn og forklart hvorfor det var forsinkelse. Og de skulle ha sørget for å ha nok ressurser til å klare å behandle innsynskravene.

Helseavdelingens tolkning og praksis er svært kritikkverdig og uforståelig.

Tron Strand
Leder Pressens Offentlighetsutvalg

Dette er dessverre ikke enestående. Saken minner om praksisen Sivilombudet avdekket hos Politidirektoratet i 2021, hvor innsynskrav ble som stemplet «utgått» hvis de ikke var besvart innen to måneder.

Det er snart åtte år siden Riksrevisjonen kom med sin rapport om arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Den ble fulgt opp av en ny rapport i 2021. Begge rapportene dokumenterte omfattende brudd på både arkivloven og offentleglova. Vi har ikke registrert en vesentlig bedring de siste årene.

I begge rapporter etterlyses behov for kompetanse om arkivering, journalføring og behandling av innsynskrav. Ansvarlige statsråder har i begge tilfeller lovet at dette skal gjøres noe med.

Må utrede sanksjonsmuligheter

Lovbrudd som dette griper direkte inn i enkeltmenneskers mulighet til å orientere seg om sin sak og i samfunnet. Og for oss i pressen - muligheten til å rette søkelyset mot hvordan offentlige midler benyttes, makt utøves, samt muligheten til å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter.

Pressens Offentlighetsutvalg krever at regjeringen tar dette på alvor og sørger for at det innføres et løpende kompetanseprogram, for å sørge for at innsynskrav behandles i tråd med loven.

Åpenhet og innsyn sikrer ytringsfriheten og demokratiet.

Tron Strand
Leder Pressens Offentlighetsutvalg

Arbeiderpartiet har i sitt partiprogram sagt at de skal «vurdere å innføre sanksjoner ved brudd på offentleglova». Det gjentar de i sitt programforslag for neste stortingsperiode. 

Pressens offentlighetsutvalg ber nå om at justisministeren utreder grunnlaget for å utstyre offentleglova med slike sanksjonsmuligheter. Dette tok vi til orde for allerede i 2016. Grove brudd på loven bør kunne sanksjoneres, slik det er i den nye åpenhetsloven og som er foreslått innført i den nye arkivloven. 

Staten har selv ansvaret for å sikre at statlige etater og organer følger lovverket. Åpenhet og innsyn sikrer ytringsfriheten og demokratiet og kan ikke være en salderingspost som hele tiden nedprioriteres.

Pressens Offentlighetsutvalg er oppnevnt av Norsk Presseforbunds styre, og består av journalister, redaktører og representanter fra presseorganisasjonene. Offentlighetsutvalget jobber for å sikre og styrke offentlighetsprinsippet og tilgangen til informasjon i samfunnet. Se tidligere uttalelser fra utvalget her.