Varsler mineralkamp på borgerlig side – avviser ultimatum
Velgerne kan være trygge på at Venstre vil jobbe mot mineralvirksomhet på havbunnen, sier Sveinung Rotevatn. Men partiet vil ikke stille ultimatum.
Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiBudsjettenigheten mellom SV og regjeringen inneholdt en seier som miljøbevegelsen jublet stort over. SV fikk gjennomslag for å stanse utlysning av konsesjoner til gruvedrift på havbunnen ut 2025.
Men selv med glede over nyheten var SV-leder Kirsti Bergstø klar på at kampen ikke er over, og at partiet «ikke har all makt i evig tid».
Stortingsflertallet, som i januar sa ja til å åpne opp for havbunnsmineraler, består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har sagt at kartlegging og kunnskapsinnhenting fortsetter, tross stans i konsesjoner, og at dette kun er en utsettelse. Den eneste forskjellen er derfor at de private blir mindre delaktige den første tiden.
Med det vil kampen fortsette, og det er langt fra sikkert at den midlertidige konsesjonsstansen til SV vil holde lenger enn ut 2025.
Ikke ultimatum
På flere meningsmålinger, slik som Altingets desembermåling, er det et tydelig borgerlig flertall. Om målingene speiler det faktiske resultatet til høsten, vil det innebære en ny regjering. Den kan inneholde Venstre, eller ha Venstre som budsjettpartner. Partiet er en uttalt motstander av havbunnsmineraler.
Nestleder Sveinung Rotevatn sier til Altinget at SVs gjennomslag på feltet var «veldig bra».
– Og vi vil gi SV honnør for et viktig gjennomslag. Det har vi også gitt i stortingsdebatten om statbudsjettet.
Rotevatn forteller at Venstre er «tydelige» på at partiet er i mot å åpne for utvinning av mineraler på havbunnen, og at man «selvsagt» kommer til å jobbe mot det.
Men, han svarer ikke direkte på om det er aktuelt for Venstre å gå inn i en regjering som åpner for dyphavsgruvedrift.
– Vi stiller aldri ultimatum før en forhandling, men vi stiller alltid tøffe krav i møterommet. Nå er det langt frem dit, men om vi skulle være så heldige å få forhandle om regjeringsdeltakelse, kan velgerne være trygge på at Venstre vil jobbe mot mineralvirksomhet på havbunnen.
Et svik mot Norges ansvar
Høyre har på sin side vært svært tydelige på hva de synes om budsjettenigheten mellom SV og regjeringen. Energi- og miljøkomiteens Bård Ludvig Thorheim var skuffet.
– Det er synd at Støre-regjeringen nok en gang gjør endringer med SV i budsjettet som gir uforutsigbarhet for næringsaktører. Det har blitt et kjennemerke for denne regjeringen, skrev han til Altinget da enigheten var klar.
– Høyre forhandlet frem et mer ansvarlig rammeverk for havbunnsmineraler med regjeringen. Første steg var en letefase der også private aktører skulle bidra for å kartlegge miljø og mineralressurser. SVs utsettelse betyr først og fremst at den ekstra kunnskapen vi kunne fått, blant annet om miljøforhold i dyphavet, vil komme senere heller enn tidligere, sa han videre.
Næringen var selv veldig misfornøyd.
– Utsettelsen bryter med et svært klart mandat gitt av et bredt flertall i Stortinget så sent som januar 2024 og avslører den sittende regjeringens manglende beslutningskraft. Dette er ikke bare en politisk unnlatelse, men et svik mot Norges ansvar som geopolitisk, ansvarlig aktør i en tid hvor tilgang til kritiske mineraler er avgjørende, var beskjeden fra Anette Broch Mathisen Tvedt, administrerende direktør i Adepth Minerals.
Lite har endret seg
Energidepartementet sendte i juni ut forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på offentlig høring, og annonserte dermed hvilke områder de ville tilby interesserte selskaper å lete i.
Høringsfristen gikk ut 26. september. Deretter skulle områdene formelt lyses ut. Energidepartementet tok sikte på å dele ut tillatelser for leting i det første halvåret av 2025.
Nå skjer ikke dette. Samtidig tror ikke selskapene at for mye vil endre seg.
– Stortingsvedtaket står jo. Det er fortsatt et stort flertall for dette. Og selv om miljøbevegelsen kanskje tror at gruvedrift på havbunnen var nært forestående, så var det aldri et scenario i våre planer. Er det én ting vi alle er enige om, så er det at man trenger mer kunnskapsinnhenting, for å se om dette kan være en bærekraftig industri, sa Walter Sognnes, administrerende direktør i Loke Marine Minerals, om enigheten.
– Vi tror bare at en datainnsamling der industri, myndigheter og forskningsinstitutter jobber sammen, kan få inn mer kunnskap enn staten alene. Men nå har regjeringen satt av en del midler til datainnsamling. Sånn sett har lite endret seg.