Ville leie skip for å gjøre klimatoppmøtet billigere – er ikke mulig
De enormt høye prisene under årets klimatoppmøte har skapt hodepine for Norge. Klimadepartementet ville bruke opp til 7,5 millioner kroner på å leie et skip, for å spare penger. Det lar seg ikke gjøre, og departementet kan ikke utelukke at kostnadene nå blir enda høyere.

Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiI år arrangeres klimatoppmøtet (COP30) i den brasilianske byen Belém i Brasil. Det kommer til å bli en svært dyr affære.
Særlig prisene for overnatting har vist seg vanskelig for dem som ønsker å delta på den viktigste årlige møtearenaen for å løse klimakrisen.
Belém har nemlig ikke nok overnattingsmuligheter for de 50 000-100 000 gjestene som er ventet under toppmøtet, og prisene på de få tilgjengelige fasilitetene har skutt i været.
På nettsiden Hotels.com er det for eksempel kun ett hotell som ikke er fullbooket. Prisen er på rundt 18 000 kroner natten. Hotellet ligger så langt unna at det krever en og en halv times kjøretur for å komme til konferansesenteret, inkludert en fergetur.
Det samme hotellet koster 365 kroner natten om det bookes i august.
Arrangøren har forsøkt å fatte tiltak. Altinget har blant annet tidligere omtalt at det er leid inn cruiseskip som skal ligge til kai, hvor flere tusen gjester skal bo.
Klima- og miljødepartementet har fortalt Altinget at klimatoppmøtets presidentskap har antydet at de rimeligste rommene som gjøres tilgjengelig av arrangøren, vil ligge på mellom 7000 og 13 000 kroner per natt. Dette vil i hovedsak være lugarer på skip, og delegasjonene er oppfordret til å dele rom.
Derfor forsøkte den norske delegasjonen seg på en annen løsning tidligere i år. Kanskje inspirert av de innleide cruiseskipene, la departementet ut et anbud om å leie «maritime innkvarterings- og bespisningstjenester under klimatoppmøtet». Med andre ord ønsket departementet å leie et eget skip.
Anbudet hadde en estimert verdi på mellom 2,5 og 7,5 millioner kroner. Delegasjonen ønsket mer enn 30 rom og frokostservering til 40 personer. I tillegg var det «en fordel om tilbudet også inkluderer møterom».
Nå er det klart at det ikke blir et eget skip for den norske delegasjonen. Årsaken: det er ikke mulig.
Neppe økonomisk forsvarlig
I et møtereferat angående det kommende klimatoppmøtet, som Altinget har fått innsyn i, står det nemlig at å reservere et cruiseskip «hadde ikke vært mulig å få til på grunn av norske regler for skip i trafikk og havneregelverk i Brasil».
Det bekrefter Klima- og miljødepartementet til Altinget. På spørsmål om hvorfor, svarer departementet at «bestemmelser i Rederibeskatningen ble oppgitt som begrunnelse for at tilbud ikke ble gitt».
Ifølge departementet ville eneste mulighet for et skip som i dag er innenfor norsk rederibeskatning være at det måtte bli tatt midlertidig eller permanent ut av norsk rederibeskatningsordning for å gjøre oppdraget.
– De merkostnader og skattemessige komplikasjoner som følger av dette, vurderes som betydelige, og det vil neppe være økonomisk forsvarlig verken for rederi eller kunde, sier departmentet.
Klima- og miljødepartementet mottok innspill om at vurderingen er at skatteloven paragraf 8-11 og definisjon av «skip i fart» (8-11-1 bokstav a) ikke åpner for at oppdraget kan gjennomføres innenfor rammen av norsk rederibeskatning. Begrepet «skip i fart» er forklart i Forskrift til skatteloven § 8-11-1.
Slik innspilleren vurderte det, vil oppdraget falle utenfor «skip i fart». Dette blant annet fordi oppdraget ikke innebærer seiling.
Innspilleren påpekte videre at «slik de så det er eneste mulighet for et skip som i dag er innenfor norsk rederibeskatning, å ta skipet midlertidig eller permanent ut av norsk rederibeskatningsordning for å gjøre dette oppdraget.
De merkostnader og skattemessige komplikasjoner som følger av dette, vurderes som betydelige, og det vil neppe være økonomisk forsvarlig verken for rederi eller kunde.
Uklart hva det vil koste
– Vi jobber nå med å få på plass trygge og gode boforhold innen en forsvarlig kostnadsramme for de som inngår i den bestillingen vi gjør fra myndighetenes side, forteller departementet om hva som nå blir alternativet.
– Hvor mye vil et slikt alternativ koste, satt opp mot anbudet?
– Det er uklart hva dette vil koste. Vi er i det lokale markedet for dette, og vil gjøre en vanlig bestilling som vi pleier å gjøre til slike møter. Det gjennomføres ikke en anbudsprosess for dette.
– Anbudet hadde en verdi på opptil 7,5 millioner kroner. Er det ventet at dette nå vil bli dyrere, når dere både må ordne med overnatting, spising og møterom?
– Vi jobber for et rimeligere alternativ, men kan ikke utelukke at det blir høyere, sier departementet, og understreker at de har «ulike scenarioer, men kan ikke si noe om sannsynlighet for hvordan disse vil slå ut».
– Vil dette påvirke størrelsen på delegasjonen KLD sender til COP?
– Kostnadsnivået vil påvirke størrelsen på KLDs delegasjon til COP30. Men det er uklart hva kostnadsnivået vil bli.
Opplever tvangssituasjon
Det har i lang tid vært bekymring rundt at prisnivået for å delta på klimatoppmøter er økende. Altinget kunne tidligere i år fortelle om hvordan den norske delegasjonen blant annet måtte punge ut over 2,3 millioner kroner for et delegasjonskontor under fjorårets toppmøte i Baku, og hvordan Norge i en rekke meldinger til klimakonvensjonens sekretariat har tatt til orde for å begrense prisveksten.
«Vi opplever at vi er i en tvangssituasjon», står det i et internt notat om de høye kostnadene i fjor.
Departementet frykter at en videre prisvekst vil «undergrave noen av de grunnleggende funksjonene til COP-ene», slik som å sikre full deltakelse for alle parter og observatører.
Et økende kostnadsnivå har i første omgang slått hardest ut for de delegasjonene med svakest økonomi, slik som land fra det globale sør og sivilsamfunnet. Temaet blir hyppig diskutert i COP-fora, og blir tatt opp av flere land, i tillegg til Norge. Blant annet var det et tema under årets Petersbergialog, som er kjent som startskuddet for de årlige klimaforhandlingene.
Også næringslivet har tatt opp kostnadsutfordringen. Altinget har tidligere skrevet om hvordan næringslivet i et brev til flere departementer har sagt at deltakelse under årets klimatoppmøte «dessverre er uaktuelt slik det nå ser ut», på grunn av de høye kostnadene.