YS: – Industriarbeidstakerne har gått glipp av 62 milliarder kroner
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener industribedriftseierene har puttet titalls milliarder i egne lommer, som burde tilfalt arbeidstakerne.

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv– Mange sliter på grunn av dyrtiden. Folk mangler ikke jobb, men lønna strekker ikke til, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under YS' inntekspolitiske konferanse på tirsdag.
Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i lønnsforhandlingene, sier han.
I forbindelse med konferansen vedtok hovedsammenslutningen også sine krav i årets mellomoppgjør:
«I årets lønnsoppgjør krever vi vår del av verdiskapingen, slik at arbeidstakernes andel igjen kommer opp på et historisk normalt nivå» heter det i YS' inntektspolitiske dokument for 2025.
Det mener han arbeidstakerne ikke har fått de siste tre årene. Som også LO har pekt på, har lønnskostnadsandelen ligget godt under det historiske gjennomsnittet de siden 2021.
– Hvis lønnsandelen hadde vært på det historiske gjennomsnittet også de tre siste årene, så ville lønnsmottakerne i industrien sittet igjen med 62 milliarder kroner mer i lønn, siker Skjæggerud til Altinget.
Forhandler alltid med usikkerhet
YS-elderen underystreker at det ikke er snakk om å kreve alt dette inn i løpet av ett lønnsoppgjør.
– Det må tas over tid for å bevare balansen i økonomien. Å kreve alt tilbake i ett oppgjør ville vært uansvarlig. Men lønnsmottakerne har vært tilbakeholdende og vi kan ikke fortsette å stå i den posisjonen. Vi er nødt til å ta ut en større del av verdiskapningen, i år og i årene fremover.
– Dette var jo også et tema i fjorårets hovedoppgjør. Men er det ikke vanskeligere å løfte dette temaet i år, når vi vet så lite om hvordan verdensøkonomien kommer til å se ut når året er omme?
– Vi forhandler jo alltid under en ganske stor grad av usikkerhet. Jeg er enig i at ting nå er mye mer bekymringsfullt, og det er mer som potensielt er i spill, men det er jo ikke sånn at vi på noe tidspunkt driver å forhandle under hundre prosent sikkerhet, så vi må fortsette å ta utgangspunkt i det som kommer fra TBU, som vi har tradisjon for at vi legger til grunn.
– Analysemiljøene i blant annet SSB og Norges Bank forventer en reallønnsvekst på rundt 1,5 prosent, som betyr en ramme et sted mellom 4 og 4,5 prosent. Vil det være et godt oppgjør?
–Det er litt vanskelig å gjøre helt bestemte vurderinger av det akkurat nå. Reallønnsveksten i 2024 var på 2,5 prosent, og jeg tror vi skal ligge et sted rundt der, men rammen vil jo være avhengig av det endelige anslaget på prisveksten fra TBU.
– Men jeg vil si at får vi en reallønnsvekst et sted mellom 1,6 og 2,5, så vil det være bra for norske husholdninger, sier Skjæggerud.
