Derfor er Sverige og Danmark imot en EU-minstelønn – og derfor har de vunnet en delvis seier

– Hvorfor er Danmark og Sverige imot et direktiv som skal garantere anstendige lønninger i Europa?

Fordi det blir sett på som en trussel mot den svenske og danske arbeidsmarkedsmodellen som i likehet med Norge og i motsetning til mange andre medlemsland, ikke lovregulerer lønn, men der dette skjer gjennom forhandlinger og i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Mens minstelønn i tariffavtaler ofte fungerer som utgangspunkt for lønnsfastsettelse, risikerer en lovfestet minstelønn i stedet å bli en norm å strebe etter.

Derfor har partene i arbeidslivet også brukt mye tid og energi på å bekjempe forslaget og støtte de to regjeringene i saken. Innholdet i direktivet anses av de to landene å gå utover EU-traktatens grenser, da EU ikke har rett til å bestemme lønnsvilkår i medlemslandene.

– Hvordan argumenterte EU-kommisjonen og de andre landene i saken?

Frankrike og Tyskland, samt flere andre medlemsstater, argumenterer sterkt for direktivet, som de mener vil bidra til å bekjempe fattigdom i Europa. De påpeker at direktivet ikke direkte regulerer lønning, men bare fastsetter et overordnet mål og prosedyrer for land å arbeide for å fremme levelønn. Med dette mener de at direktivet ikke er i strid med gjeldende traktat.

– Hvorfor har Domstolens generaladvokat dømt til fordel for Danmark?

Generaladvokaten er enig med Danmark i at EU-kommisjonen ikke har myndighet til å gi direktiver om lønn etter den nåværende traktaten. Både Kommisjonen, Europaparlamentet og en lang rekke land som Tyskland, Frankrike og Portugal har hevdet at direktivet ikke sier noe om spesifikke lønnsnivåer. Generaladvokaten mener imidlertid ikke at direktivet har noe rettslig grunnlag i den nåværende traktaten.