Hva er status på utredningen om å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen?  

Etter avtale med justis- og beredskapsministeren besvarer jeg som helse- og omsorgsminister spørsmålet fra representanten.

Under høringen i Stortinget av Meld. St 26 (2023 – 2024) Svalbard, kom det frem bekymring over utfordringer med psykisk helse, særlig blant unge, og det psykiske helsetilbudet på Svalbard. På bakgrunn av dette ble det fattet vedtak om at Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan innføres for å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.

Det er Helse Nord RHF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) som har ansvar for å vurdere stedlige forhold på Svalbard, og Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helse Nord RHF om å bistå i utredningen. Dette vil gis som oppdrag i supplerende oppdrags-dokument, som vanligvis sendes i starten av juli. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med tilbakemelding på egnet måte og tidspunkt.

Representanten viser til en artikkel i Svalbardposten om at det er usikkerheter rundt hvem som har ansvaret for en utredning. Som det framgår av Meld. St. 26, er det ikke et livsløpssamfunn i Longyearbyen. Det ytes derfor ikke omsorgstjenester eller andre tjenester av langvarig karakter. Helsetjenesten på Svalbard er ikke organisert på samme måte som på fastlandet, hvor kommunene er forpliktet til å sørge for et lokalt tilbud av helse- og omsorgstjenester. Longyearbyen sykehus har først og fremst ansvar for et akuttmedisinsk tilbud, og pasienter som trenger utredning eller henvisning til annen spesialist enn det sykehuset kan tilby – må få dette enten på fastlandet eller i sine hjemland. Longyearbyen sykehus yter noen typer tjenester som ikke vanligvis ytes på sykehus og som kan sammenlignes med primærhelsetjenesten på fastlandet, for eksempel allmennlegetjeneste, jordmor- og helsesykepleiertjeneste og fysioterapitjeneste. Sykehuset har også tannlegetjeneste, men ikke fast psykologtjeneste.

Psykiske helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten på Svalbard ivaretas av UNN. Poliklinisk behandling ivaretas av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) i Tromsø. Ved behov for øyeblikkelig hjelp, akutt-innleggelse eller annen døgnbehandling benyttes aktuelle døgntilbud i Tromsø. Oppfølging skjer av lokalt hjelpeapparat/Longyearbyen sykehus, og det kan gis veiledning fra fagmiljøene i Tromsø ved behov. Behandling av pasienter og oppfølging av familier utføres som hovedregel via telefon/video eller ved at de flyr til Tromsø for utredning/behandling.

Når det gjelder psykisk helsevern for voksne vurderer UNN henvisninger vedrørende personer på Svalbard slik. Ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse som for eksempel psykose, dyp depresjon og selvmordsfare skal personen vurderes for transport til fastlandet umiddelbart. Det gjelder alle som oppholder seg på Svalbard. Mange kan også få god hjelp gjennom digitale tilbud og UNN har i 2025 startet tilbud om eBehandling for sosial angst, depresjon og panikklidelse. Alle som får eBehandling får oppfølging av en terapeut hver uke og den digitale behandlingen gir like gode resultat som fysisk behandling. Det kan gis både til den norske befolkningen på Svalbard og til utenlandske arbeidstakere som er del av folketrygden. Digital behandling gjør at pasienten kan være på Svalbard, heller enn å måtte avbryte sitt opphold og reise til fastlandet for behandling. Gjennom et slikt behandlingstilbud vil pasienten bli fulgt tett opp, og man kan raskt få iverksatt tiltak dersom tilstanden forverrer seg. Helse Nord støtter også Studentsamskipnaden ved Universitetet i Tromsø og bidrar til at de tilbyr digital psykisk hjelp til sine studenter på Svalbard, uavhengig av nasjonalitet. Dette kommer i tillegg til ekstra tilskudd til Norges arktiske studentsamskipnad som skal bidra til å sikre eget dedikert tilbud til studenter på Svalbard.

Når det gjelder barn og unge har Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Tromsø et Svalbardteam som reiser fire turer per år til Svalbard. Tre spesialister i barne- og ungdoms-psykologi inngår i teamet, og ved behov for kartlegging, utredning og/eller behandling blir pasienten tildelt behandler ved for eksempel BUP Tromsø, enhet for nevroutviklings-forstyrrelser, barnehabilitering eller andre instanser. Dette vurderes ut fra individuelle behov.

Helse Nord og UNN arbeider for å øke den generelle behandlingskapasiteten, særlig poliklinisk ved BUP og VOP i Tromsø. En styrking av kapasiteten i disse tilbudene vil sikre også pasienter på Svalbard rask tilgang til utredning og behandling. Mangel på arbeidskraft er en av de største utfordringene for helsetjenesten fremover. Dette gjelder også i Helse Nord. Derfor må tjenestene utvikles på en bærekraftig måte og ved at man bruker kompetansen hos ansatte best mulig.