FNs nye kunnskapspanel om forurensning: Den siste miljøbrikken faller på plass

Del av et globalt kunnskapsrammeverk

Begge de tidligere kunnskapspanelene har vært nødvendige for å bygge bro mellom vitenskap og global politikk, og for å styrke internasjonale avtaler innen sine respektive felt.

Dette er en god nyhet for verden og en viktig milepæl i global kunnskapsbasert miljøstyring

FNs nye forurensningspanel vil samle og formidle vitenskapelig kunnskap om kjemikalier, avfall og forurensning. Dermed får vi et globalt kunnskapsrammeverk som dekker hele spekteret av globale miljøutfordringer.

Norge har vært en pådriver for etableringen av dette nye panelet. Den norske regjeringen har vært aktiv og tydelig i prosessen frem mot etableringen.

Blant annet brukte politisk ledelse sin posisjon som president for FNs miljøforsamling (UNEA) til å mobilisere internasjonal støtte. I tillegg har nesten 200 norske forskere fra universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv signert et åpent brev hvor de understreker behovet for et slikt panel.

Norske forskningsmiljøer internasjonalt ledende

Norske forskningsmiljøer hevder seg internasjonalt med sterk kompetanse på kjemikalie-, avfalls- og forurensningsfeltet.

Institusjoner som Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norges Geotekniske Institutt (NGI), Folkehelseinstituttet (FHI) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har alle bygget opp betydelig ekspertise innen miljø- og helsekonsekvenser av kjemikalier, avfall og forurensning, og bidrar til å styrke det vitenskapelige grunnlaget og den internasjonale kompetanse for internasjonale reguleringer og politikkutforming.

Gjennom deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa leder og deltar norske forskere i europeiske forskningsprosjekter som overvåker miljøgifter, utvikler nye metoder for risikovurdering og løsninger for sirkulær økonomi og bærekraftig avfallshåndtering.

Forskningsmiljøene deltar også tungt i kunnskaps- og kapasitetsbyggingsprosjekter i internasjonalt innen plastavfalls- og kjemikalieområdet, ofte i regi av Utenriksdepartementet. 

Mål, struktur og oppgaver

Panelet skal fungere som et uavhengig og mellomstatlig organ som skal supplere det nylig vedtatte globale rammeverket for kjemikalier og flere eksisterende multilaterale kjemikalieavtaler og konvensjoner inkludert og den kommende plastavtalen.

Dermed får vi et globalt kunnskapsrammeverk som dekker hele spekteret av globale miljøutfordringer

Det overordnede målet er å gi beslutningstakere tilgang til solid, uavhengig vitenskapelig basert kunnskap om kjemikalier, avfall og forurensning, og hvordan uønskede effekter kan forebygges og håndteres.

I sum gir dette panelet en unik rolle: Det skal ikke bare produsere rapporter, men også bidra til å styrke implementeringen av eksisterende avtaler og identifisere nye trusler før de får alvorlige konsekvenser.

Denne sterkere koplingen til et mangfold av eksisterende avtaler og konvensjoner på et meget bredt og komplekst fagfelt skiller dette panelets arbeidsform fra de to tidligere panelene som i hovedsak støtter opp om kun hver sin internasjonale avtale - klimaavtalen (UNFCC) og naturavtalen (CBD).

Kan dette bli god butikk?

Det er økende kunnskap om verdien av en verden i balanse, både når det gjelder klima, natur og forurensning.

Dette burde ikke bare være en kampsak for engasjert ungdom i islendergensere eller andre med et tungt miljøengasjement.

Livene vi lever, og bedriftene vi jobber i hviler tungt på at vi tar vare på naturressursene våre. For Norge, som i stor grad er en råvareprodusent, er dette spesielt viktig. Å bidra til å redusere forurensning er derfor svært viktig for norsk næringsliv. Og det vil bli enda viktigere fremover.

Så dette burde ikke bare være en kampsak for engasjert ungdom i islendergensere eller andre med et tungt miljøengasjement. Det bør fange interessen til næringslivet og være en naturlig del av diskusjonene i styrerommene.

Mye tyder på at dette engasjementet er økende. Det er klokt.

Står klare til å støtte

Etableringen av FNs nye forurensningspanel er et viktig skritt i riktig retning.

Som generaldirektøren til FNs miljøprogram, danske Inger Andersen, sa ved beslutningsmøtet i Uruguay: «Verden ønsket dette panelet. Verden trengte dette panelet. Og, takket være dere alle, har verden nå dette panelet».

Panelets første sesjon er i juni neste år. Norske fagmiljøer, som er verdensledende på fagområdet, anerkjenner den norske regjeringens sterke ambisjoner og pådriverrolle på området. Norsk institutt for vannforskning og flere andre står klare til å bistå i det videre arbeidet.

Vi ser frem til at Norge tar en ledende rolle på dette området.