Førdefjord-seier for miljøorganisasjonene i lagmannsretten: – Historisk

Tirsdag kom Borgarting lagmannsrett med sin dom i den mye omtalte Førdefjord-saken.

Der ga den medhold til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i at tillatelsene om å gjennomføre sjødeponi i fjorden ikke var lovlige.

Natur og Ungdom-leder Sigrid Hoddevik Losnegård kaller det «helt fantastisk».

– Dette er en stor seier for fjorden, fisken og folket, og denne dommen vil også hindre forurensning av andre fjorder, vann og vassdrag, fortsetter hun.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen kaller det på sin side «historisk, og utvilsomt en av de største seirene til norsk miljøbevegelse».

– Vi har kjempet for å redde Førdefjorden i mer enn 15 år, og denne dommen viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden skulle aldri vært gitt.

– Vi forventer nå at staten trekker tilbake tillatelsene til gruveselskapet, slik at det settes et endelig punktum for denne saken, fortsetter Gulowsen.

Et spørsmål om det kan rettferdiggjøres

Organisasjonene som er mot tilltatelsen til sjødeponi i Førdefjorden har i sin kamp særlig vist til EUs vanndirektiv, som slår fast at den typen forurensning som vil forekomme, er ulovlig. Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009 og er derfor gjeldende i norsk lov.

Ifølge direktivet kan forurensing bare tillates dersom det er av «overriding public interest», som kan oversettes til «tvingende allmenne hensyn».

Spørsmålet har derfor vært, i miljøbevegelsens øyne, om hensynene regjeringen har argumentert med er gode nok til å rettferdiggjøre forurensning av vann.

Det mente lagmannsretten altså ikke.

«Lagmannsrettens konklusjon er at tillatelsen er gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften, og at vedtakene av denne grunn er ugyldige,» sier retten i en uttalelse.

Det nye argumentet holdt ikke 

Statens opprinnelige argument for å gi tillatelse til sjødeponi var at gruven sikret arbeidsplasser, og at driften ville gi store inntekter til både kommune og stat.

Da EFTA-domstolen tidligere i år kom med sin rådgivende uttalelse i saken slo den fast at dette ikke var nok til å være tvingende allmenne hensyn.

På det tidspunktet hadde likevel staten begynt å føre et nytt hovedargument. Det er at utvinningen som skal foregå i gruven er viktig for å sikre Europa tilgang på kritiske mineraler, og at dette i seg selv kan regnes som et hensyn som er viktig nok til å godkjenne sjødeponi.

Det samme argumentet mente staten at «var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt», da regjeringen i mai kom med beskjeden om at den ikke endret tillatelsen til sjødeponi etter ETA-domstolens uttalelse. Samtidig sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Altinget at «den skriftlige begrunnelsen for tillatelsen kunne vært tydeligere».

Da staten førte dette argumentet opp mot EFTA-domstolen svarte Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen, blant annet at «å komme med en god historie etterpå, er ikke godt nok».