Klimamålet som forsvant
Næringslivet er klare for et ambisiøst, nasjonalt klimamål. Men før regjeringen fikk lagt fram det nasjonale klimamålet, gikk tallet opp i røyk, skriver Bjørn K. Haugland og Nils Klippenberg.


Bjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift Næringslivets Klimaledere
Nils Klippenberg
Administrerende direktør, Siemens AS, styreleder, SkiftFor at næringslivet skal kunne planlegge sine utslippskutt i årene som kommer, må vi vite hvor de nasjonale ambisjonene ligger. Hvor mye skal vi kutte hjemme, og hvor mye skal vi «kjøpe oss fri» med klimakvoter fra utlandet?
Vi i næringslivet hadde ventet spent på hvor ambisiøs regjeringen ville være, da de la fram sitt forslag til nytt klimamål for Norge. Vi var spesielt opptatte av hvor stor andel av kuttene som skulle tas her i Norge, men det kom ikke et nasjonalt delmål for klimakutt.
Det å droppe et nasjonalt mål vil bidra til at vi blir hengende etter i den internasjonale konkurransen.
Bjørn K. Haugland og Nils Klippenberg
Skift
I dagens urolige verden, er forutsigbarhet for næringslivet viktigere enn noen gang. Mens tollbarrierer, børsuro og handelskrig preger nyhetsbildet, er samtidig norske virksomheter i full gang med å omstille seg til et lavutslippssamfunn.
Årsaken til at vi er opptatte av et nasjonalt klimamål, er at det vil bidra til en raskere omstilling av norsk næringsliv. Det vil bygge opp kompetanse, infrastruktur og teknologi i Norge som vil gjøre oss konkurransedyktige i den globale økonomien.
Det å droppe et nasjonalt mål vil bidra til at vi blir hengende etter i den internasjonale konkurransen, og resultatet er at Norge taper konkurransekraft.
Vi trenger et nasjonalt mål
2024 var det varmeste året som vi mennesker noen gang har målt, og ekstremvær er blitt normalen verden over.
Med dette bakteppet, er det viktig med et nasjonalt mål. Dette vil gi en forutsigbar og tydelig retning fra regjeringen til næringslivet og samfunnet.
Vi mener at et fornuftig mål for nasjonale utslipp er minst 60 prosent kutt innen 2035.
Et nasjonalt klimamål for 2035, i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet, gir retning for investeringer, innovasjon og utvikling av bedre forretningsmodeller i hele Norge.
Om vi derimot kun har et klimamål sammen med EU, som regjeringen foreslår, bruker vi våre skattepenger til å gjøre andre land konkurransedyktige. Det er fordi det inkluderer kjøp av klimakvoter, som bidrar til grønn omstilling i andre land.
Vi må se klimapolitikk og næringsutvikling under ett. Det skaper trygghet for dem som nå tar risiko for å investere i fremtidens løsninger.
Kvotekjøp kan ikke erstatte omstilling
Mange norske bedrifter har satt seg ambisiøse klimamål og jobber aktivt med å kutte utslipp i egne verdikjeder og utvikle produkter og tjenester som bidrar til utslippsreduksjon hos kundene. Men for at dette skal skje i stor skala, må hele samfunnet dra i samme retning.
Det er ikke bare et miljøspørsmål – det er en forutsetning for konkurransekraft og markedsadgang i fremtiden.
Bjørn K. Haugland og Nils Klippenberg
Skift
Et tydelig nasjonalt klimamål vil bidra til å posisjonere Norge som en grønn industrinasjon internasjonalt. Når EU og andre handelspartnere skjerper sine krav og forventninger til klimakutt, må Norge vise at vi tar ansvar og holder tritt.
Det er ikke bare et miljøspørsmål – det er en forutsetning for konkurransekraft og markedsadgang i fremtiden.
Vi vet at det ikke finnes enkle løsninger. Klimakvoter er en effektiv løsning på klimautfordringen, men kvotekjøp må ikke komme i stedet for omstilling her hjemme – vi trenger begge deler.
Omstillingen vil kreve mye – av både næringslivet, politikerne og samfunnet for øvrig. Da er det viktig at Norge har en tydelig fortelling om hvor vi skal, og et nasjonalt klimamål som er i tråd med vitenskapen.