Debatt

Kystøkosystemene blir nesten glemt

Kystøkosystemene er sentrale i den norske blå økonomien og viktige allierte i klimakampen. Det er på tide at de får sin rettmessige plass i naturregnskapene våre, skriver Pål Molander og Sindre Langaas.

Mens vi har brukt tiår på å kartlegge og kvantifisere naturverdiene på land, har de marine økosystemene i stor grad blitt neglisjert. Denne skjevheten i beslutningsgrunnlaget kan få alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i havet, mener de to innleggsforfatterne.
Mens vi har brukt tiår på å kartlegge og kvantifisere naturverdiene på land, har de marine økosystemene i stor grad blitt neglisjert. Denne skjevheten i beslutningsgrunnlaget kan få alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i havet, mener de to innleggsforfatterne.Foto: NIVA/Rune Stoltz Bertinussen/NTB
Pål Molander
Sindre Langaas
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Da regjeringen la fram sin Naturmelding for Stortinget i fjor, var satsing på naturregnskap det mest konkrete og finansierte tiltaket. 50 millioner kroner ble bevilget til videreutvikling av naturregnskap. Men kun en liten del av disse midlene brukes til naturregnskap for kystøkosystemene gjennom et pilotprosjekt i Lofoten.

Dette er et problem som rammer rett i hjertet av norsk arealforvaltning. Om lag 80 prosent av Norges 357 kommuner har kystøkosystemer de i henhold til Plan- og bygningsloven har planansvar for. Når disse kommunene skal ta stilling til søknader om utbygging eller planlegger for bruk av kystsonen, mangler de som regel grunnleggende kunnskap om hvilke økosystemer som finnes under vannoverflaten. 

Dette er paradoksalt i et land med verdens nest lengste kyststripe.

Pål Molander og Sindre Langaas
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Milliarder i verdiskaping uten kunnskap

Dette er paradoksalt i et land med verdens nest lengste kyststripe og der så mye av verdiskapningen skjer i kystsonen. Akvakultur, havbruk og andre marine næringer bidrar med milliarder av kroner til norsk økonomi, men beslutningene om hvor og hvordan disse aktivitetene skal utvikles, tas ofte uten tilstrekkelig kunnskap om hvilke naturverdier som står på spill.

Mange kystkommuner har uttrykt behov for kartdata over de kystnære marine økosystemene. De sitter med søknader på skrivebordet, men uten faktagrunnlaget som trengs for å vurdere konsekvensene for naturen.

Mens vi har brukt tiår på å kartlegge og kvantifisere naturverdiene på land, har de marine økosystemene i stor grad blitt neglisjert. Denne skjevheten i beslutningsgrunnlaget kan få alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i havet. 

Les også

Klimaløsninger under vann

Det rekker ikke kun med kartdata over økosystemene på land om vi seriøst ønsker å håndtere naturkrisen. Krisen finnes også til havs, særlig langs kysten der de fleste aktivitetene foregår og der økosystemene er mest sårbare.

Mange av kystøkosystemene spiller en avgjørende rolle i klimakrisen. De såkalte blå skogene – høyproduktive marine økosystemer som ålegressengene – er veldig viktige for å ta opp og lagre atmosfærisk karbon. Uten kunnskap om hvor disse finnes og hvordan de fungerer, mister vi muligheten til å beskytte viktige klimaløsninger som naturen selv har skapt.

Teknologien og verktøyene finnes

Moderne teknologi gjør det nå mulig å kartlegge marine økosystemer på en måte som ikke var tenkelig for få år siden. Satellittdata kan kombineres med droneinfrastruktur og de kan analyseres ved hjelp av kunstig intelligens for å gi oss detaljerte kart over havbunnen og de økosystemene som lever der. 

Dette handler ikke om miljøvern, men om å gi beslutningstakere det kunnskapsgrunnlaget de trenger.

Pål Molander og Sindre Langaas
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Miljødirektoratets pilotprosjekt for marin naturregnskap i Lofoten er viktig. Men prosjektet er alt for begrenset, gitt de omfattende områdene i kysten som i dag overhodet mangler oversikt over økosystemene under vann.

Internasjonal oppmerksomhet

Behovet er ikke kun nasjonalt. På FNs havkonferanse i Nice forrige uke var mangelen på kartkunnskap over havene og særlig kysten løftet opp som høyt prioritert på den internasjonale agendaen. Norge støtter viktige initiativer i India og Indonesia.

Norge, med vår lange kystlinje og sterke marine tradisjon, bør ta en lederrolle. Vi har teknologisk kompetanse, sterke forskningsmiljøer og et udiskutabelt behov også hjemme.

Bedre balanse i satsningen

For å gi kystkommunene de verktøyene de trenger, må naturregnskap-satsningen balanseres slik at den i større grad setter søkelys på de marine kystøkosystemene. Dette handler ikke om miljøvern, men om å gi beslutningstakere det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å kunne utføre sitt lovpålagte planansvar til beste for en bærekraftig utvikling av kystsonen.

Kystøkosystemene er sentrale i den norske blå økonomien og viktige allierte i klimakampen. Det er på tide at de får sin rettmessige plass i naturregnskapene våre. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025