Naturorganisasjonene fikk medhold av EFTA-domstolen i Førdefjord-saken

Spørsmålet om overordnet samfunnsinteresse

Førdefjordsaken har vært en tøff kamp i mange år. Det miljøbevegelsen kjemper for er at selskapet Nordic Mining ikke skal få dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i fjorden. 

Denne dumpingen vil ha store konsekvenser for livet i fjorden, mener miljøbevegelsen. De viser særlig til EUs vanndirektiv, som slår fast at den typen forurensning som vil forekomme av dumpingen, er ulovlig. 

Førdefjorden er en nasjonal laksefjord, og Havforskningsinstituttet har tidligere frarådet prosjektet.

Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009 og er derfor gjeldende i norsk lov.

Ifølge direktivet kan forurensing bare tillates dersom det er av overordnet samfunnsinteresse. Spørsmålet er derfor, i miljøbevegelsens øyne, om privat fortjeneste kan brukes som unntak mot forurensning av vann. 

Det mente tingretten, da den i januar i fjor avsa en dom i disfavør av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Tingretten dømte også organisasjonene til å betale sakskostnader til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet på drøyt 1,4 millioner kroner.

31. januar bestemte organisasjonene seg for å anke til lagmannsretten, og anmodet at saken skulle forelegges EFTA-domstolen. Fra før av har naturorganisasjonene fått støtte for sitt syn fra både EU-kommisjonen og Esa. 

Nå sier også domstolen at dette ikke er av overordnet samfunnsinteresse. 

Hva med andre hensyn?

I EFTA-domstolen i høst argumenterte Regjeringsavdokaten for at etablering av gruven var nødvendig også av andre grunner, slik som å styrke sysselsettingen lokalt samt at utvinning som skal foregå i gruven er viktig for å sikre Europa tilgang på kritiske mineraler, og at dette i seg selv kan regnes som overordnede samfunnshensyn.

I uttalelsen fra domstolen sies det nå at andre hensyn, slik som tilgangen på kritiske mineraler og sysselsetting kan være gjeldende. 

Men dette er ikke det man i første omgang argumenterte med, da det ble gitt vedtak. 

– Da må det argumenteres for i vedtaket, ikke etterpå, sa Truls Gulowsen om dette til Altinget i høst. 

Det fikk han støtte for fra eksperter. Blant annet sa Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen at «å komme med en god historie etterpå, er ikke godt nok», da saken ble hørt i høst. 

Etter at domstolen kom med sin uttalelse sier Gulowsen nå at premissene for dommen i Oslo tingrett og tillatelsen til sjødeponi «faller pladask». Samtidig sa han videre at han «tenker det er logisk» at hensyn slik som kritiske mineraler ofte kan være viktig å huske på i saker. 

Bør trekke seg

Etter uttalelsen fra EFTA-domstolen er neste stopp for Førdefjord-saken lagmannsretten senere i år. 

– Tror dere Regjeringsadvokaten vil bruke argumentene om mineraler og sysselsetting da, slik det ble gjort i høst i EFTA-domstolen?

– Det er jeg helt sikker på at de kommer til å bruke, svarer Truls Gulowsen. Men han har en klar oppfordring: 

– Det Regjeringsadvokaten bør gjøre nå er å trekke seg. De bør akseptere at dette her er et nederlag. Dumpingen må stoppe.

Gitt at det ikke skjer sier Gulowsen at organisasjonene forventer at Regjeringsadvokaten er tydelig på at man respekterer avklaringen som har kommet fra EFTA-domstolen. 

– Og så blir jeg ikke overrasket om de forsøker å argumentere på en annen banehalvdel når vi kanskje møtes i lagmannsretten i juni. Men jobben er å forholde seg til om tilatelsen som har blitt gitt er i tråd med gjeldende lovverk. Det er den ikke. Og det står ingenting om kritiske mineraler eller andre mineraler i den tilatelsen, avslutter Truls Gulowsen.