Norges mål er å få ned EØS-etterslepet. Fortsatt står 571 rettsakter på vent

Onsdag er det halvårlig møte i EØS-rådet, som er det høyeste samarbeidsorganet mellom EU og EØS-landene.

Rådet møtes to ganger i året, i november og mai. På møtet i november 2024 ble temaet Norges EØS-etterslep. Det er ventet at etterslepet på ny kan bli tema, når Espen Barth-Eide reiser til Brussel for å representere Norge i møtet. 

I konklusjonen fra novembermøtet ble EU og EØS-landene enige om at det skal jobbes med å få ned etterslepet. Det heter blant annet at mye viktig jobb med å implementere rettsakter har blitt gjort i 2023 og 2024, men at etterslepet fortsatt er høyt. Landene ble dermed enige om at det er en behov for å «gjøre ytterligere innsats og fortsette tett samarbeid om lenge utestående rettsakter, slik at man kan sikre både rettssikkerhet og lik lovgivning på tvers av EØS». 

Fortsetter å øke

På Utenriksdepartementets nettsider oppgis det at EØS-etterslepet til Norge var på 559 rettsakter per 31. januar 2025. Tallet varierer gjennom året, etterhvert som det kommer nye rettsakter til, eller andre innlemmes.

I en e-post til Altinget opplyser departementet om at etterslepet igjen har økt noe. 

– Etter sist møte i EØS-komiteen er etterslepet på 571 rettsakter, skriver Utenriksdepartementet i en epost til Altinget. 

Det siste møtet i EØS-komiteen var 8. mai i år. Økningen innebærer at det nå er 12 flere rettsakter fra EU på vent, enn det var i januar. Da E24 sjekket tidligere i januar, var tallet 624.

På sine sider er regjeringen klar på at det ikke er noe mål i seg selv at etterslepet skal være på null. 

«Etterslepet kan ikke gå ned til null, og dette er heller ikke et mål. At det finnes et etterslep, er i seg selv ikke problematisk. Det skyldes at EØS/EFTA-landene først kan begynne å vurdere disse rettsaktene etter at de er vedtatt i EU. Det vil dermed alltid være et naturlig etterslep», skriver de.

Uenighet om innføring av nye rettsakter fra EU, nærmere bestemt innføring av direktiver fra Ren energi-pakken, var bakgrunnen for at Senterpartiet gikk ut av Ap/Sp-regjeringen i januar i år. Mens Arbeiderpartiet argumenterte for at dette var viktig for å sikre EØS-avtalen og et godt samarbeid med EU, ville Senterpartiet behandle hele Ren energi-pakken som en helhet og argumenterte med at Norge ville gi fra seg kontroll til EU om hele pakken ble implementert. 

Etterslepsgeneralen

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) er regjeringens ettersleps-general og har tidligere gjort et lengre intervju med Altinget om hvordan regjeringen jobber for å få ned etterslepet. Der tydeliggjør hun at regjeringen som kollektiv har blitt enige om at det skal ned, og at det er viktig både for Norge og EU. 

– Når vi ikke innlemmer de regelverkene som vi må, skaper vi ulike konkurransevilkår. Det er viktig for alle sider at etterslepet tas ned. Vi ser at det er stadig større grad av sammenblanding, tematisk og politisk. Du kan ha møte om et helt annet tema, og så får du beskjed om «etterslep... hva skjer, Norge?» Da kan vi si at vi har økt innsatsen for å ta det ned.

– Synes du det er flaut å få de spørsmålene?

– Nei. Jeg synes det er bra at vi kan snakke om det i åpent lende, svarte hun.