Øk barnetrygden for foreldre under 30 år
Færre barnefødsler skyldes ikke bare økonomi, men også kulturelle endringer. Likevel kan økonomiske tiltak hjelpe, sier Sylo Taraku.


Sylo Taraku
Rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem i FødselstallsutvalgetFødselstallene i Norge har falt dramatisk de siste årene og er blant de laveste i OECD. Ifølge en delrapport fra Fødselstallsutvalget, som jeg er en del av, skyldes nedgangen særlig at unge i 20-årene får færre barn. Hvorfor fødes det så få barn i den alderen som tidligere var den naturlige tiden for å starte familie? Handler det mest om økonomi, eller er det kulturelle endringer som betyr mest?
De fleste unge ser for seg en fremtid med familie, og idealet om to eller tre barn består. Likevel har førstegangsfødselen blitt utsatt år for år. Jo senere man får det første barnet, desto mindre tid er det til flere.
Kulturelle endringer har mye å si
I debatten om fertilitet er det gjerne økonomiske forklaringer som trekkes frem, men kulturelle endringer har mye å si. Individualisering og selvrealisering har fått en sterkere plass i samfunnet, og unge bruker mer tid på utdanning, karriere, reising og personlig utvikling. Tidligere var det vanligere å få barn før økonomien var på plass. I dag har normene skiftet – foreldreskap ses som et valg som må være nøye planlagt og gjennomføres på de «riktige» premissene. Barn og familie er fortsatt en del av planen, men først etter selvrealisering.
Barn og familie er fortsatt en del av planen, men først etter selvrealisering.
Samlivsmønstrene har også endret seg. Flere unge voksne lever alene lenger, og parforhold etableres senere. Når man først etablerer et stabilt parforhold, så ønsker de fleste barn – men mange føler seg ikke klare. Dette henger tett sammen med dagens forventninger til foreldrerollen. Idealet om intensivt foreldreskap, der barn krever stadig mer tid, oppmerksomhet og økonomiske ressurser, gjør terskelen for å starte tidlig høyere.
Men det stopper ikke der. Flere enn noen gang tar høyere utdanning, og for kvinner gjelder dette over 60 prosent av dem. Kombinasjonen av studier og småbarn er krevende. Og nettopp her blir økonomiske faktorer avgjørende. Med andre ord er det ofte et samspill mellom kulturelle og økonomiske faktorer.
I tillegg har vi en foreldrepengemodell som gjør at det lønner seg å vente med å få barn. Får du barn tidlig, risikerer du å stå igjen med minimale ytelser, mens de som venter til de har opparbeidet seg inntekt, får langt mer i støtte.
Idealet om intensivt foreldreskap, der barn krever stadig mer tid, oppmerksomhet og økonomiske ressurser, gjør terskelen for å starte tidlig høyere.
Store konsekvenser av å vente
Konsekvensene av å utsette barnefødsler er store, både for individet og for samfunnet. Mange opplever at de får færre barn enn de ønsket, ganske enkelt fordi tiden rant ut. Fruktbarhetens grenser er lite kjent blant unge. Mange tror de kan vente til slutten av 30-årene, men fertiliteten synker raskt. Det kan føre til at noen ender opp uten barn, eller at de må gjennomgå kostbare og belastende fertilitetsbehandlinger.
For samfunnet er effektene enda mer langsiktige. Når færre unge får sitt første barn, blir det automatisk færre som får sitt andre og tredje. Samlet fruktbarhetstall har stupt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til bare 1,4 i 2023 – det laveste som noen gang er målt i Norge.
Kombinasjonen av studier og småbarn er krevende. Og nettopp her blir økonomiske faktorer avgjørende.
Det betyr færre unge og flere eldre, og en befolkning der stadig færre skal forsørge stadig flere. Alderspyramiden snus på hodet, og forsørgerbyrden øker. Fortsetter denne trenden, vil det legge et enormt press på velferdsstaten i årene som kommer.
Tilrettelegging, ikke moralisering
Men betyr dette at folk må formanes til å få flere barn? Absolutt ikke. Spørsmålet er snarere: Hvordan kan vi gjøre det enklere for dem som faktisk ønsker seg barn, å få dem tidligere – mens de fortsatt har tid? Flertallet i Fødselstallsutvalget foreslår følgende:
Men betyr dette at folk må formanes til å få flere barn? Absolutt ikke.
- Økt barnetrygd for foreldre under 30 år, tilsvarende ett ekstra barn.
- Mer økonomisk støtte til studenter med barn, inkludert 25 000 kr ekstra i foreldrestipend og sletting av like mye studiegjeld.
Siden kulturelle faktorer har så stor betydning, vil slike grep ikke bare gjøre det lettere for unge å få barn, men vil kanskje også fremme en mer positiv holdning til tidlig familieliv.
Dersom det i større grad blir mulig å kombinere utdanning og etablering med foreldreskap, og dersom støtteordninger signaliserer at tidlig familieliv er forenlig med personlig og profesjonell utvikling, kan det på sikt bidra til å endre oppfatninger om når det er naturlig å få barn. Og dersom flere i 20-årene får barn, vil det ha stor effekt på fødselstallene. Da investerer vi i både enkeltmenneskers drømmer og samfunnets bærekraft.