Debatt

Seks forskjeller på MDG og SVs klimapolitikk

SV og MDG er enige om mye, men vi er ikke like. Det bør folk få vite før de går til stemmelokalet, skriver MDG-nestleder Ingrid Liland i et svar til Lars Haltbrekken (SV).

SVs Lars Haltbrekken påstår at MDG er mer opptatt av å kritisere andre «miljøpartier» enn av å kutte utslipp. Det er en frisk anklage, skriver Ingrid Liland (MDG).Foto: Ane Skarvøy/Miljøpartiet De Grønne/Ole Berg-Rusten/NTB

Ingrid Liland

Nestleder, Miljøpartiet De Grønne

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I et innlegg hos Altinget 24. juni påstår SVs Lars Haltbrekken at MDG er mer opptatt av å kritisere andre «miljøpartier» enn av å kutte utslipp. Det er en frisk anklage mot et parti som har gjort mer enn noen andre for å omstille Oslo til å bli et globalt utstillingsvindu for klimapolitikk, og som vinner de fleste av miljøbevegelsens miljøpolitiske kåringer.

Men greit, Lars er tydeligvis litt grinete. Det får så være – vi er tross alt midt i valgkampen. Da må det være lov å si hva man mener. Men folk der ute, altså velgerne, har faktisk krav på å vite hva som skiller SV og MDG i klimapolitikken.

Så her kommer det, i klartekst: Seks viktige forskjeller på MDG og SVs klimapolitikk.

Les tidligere innlegg i debatten

Lars Haltbrekken (SV): «SV kutter utslippene – MDG sutrer»
Ingrid Liland (MDG): «Hvor ble det av klimapartiet SV?»

1. SV støtter Norgespris. MDG vil ha rettferdig strømstøtte.

Lav fastpris på strøm høres fint ut, men Norgespris fungerer i praksis som en ordning som tar fra folk med dårlig råd og gir til folk med god råd. Den gjør det mindre lønnsomt å spare strøm, og den øker strømregninga til bedrifter og kommuner. Nettopp derfor har KS har advart mot modellen. Det er dårlig miljøpolitikk, og det er dårlig fordelingspolitikk. SV stemte for Norgespris likevel.

MDG sier nei til Norgespris. Vi vil ha en flat strømstøtte til husholdninger i områder med høye priser. Det gir forutsigbarhet for folk, samtidig som det lønner seg å bruke mindre strøm. Den støtter de som trenger det mest, og den bidrar til lavere utslipp. Det er god klimapolitikk, og det er rettferdig.

Les også

EUs energikommisær advarer Norge: – Regler er regler

2. MDG sier ja til mer europeisk samarbeid. SV sier nei.

SV har gjort motstand mot EU til en slags refleks. De sier nei til både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Dette er direktiver som hele miljøbevegelsen støtter. SV sier også nei til utenlandskabler, selv om de bidrar til å kutte utslipp i Europa og øke forsyningssikkerheten både i Norge og Europa.

Vår tids store kriser krever mer samarbeid på tvers av landegrensene, ikke mindre. Klimakrisen stopper ikke ved svenskegrensa. Vi trenger kraftutveksling og felles mål. EUs «Ren energi»-pakke er ikke perfekt, men den vil gjøre norsk energi- og klimapolitikk bedre.

Når vi står midt i en klimakrise, må vi holde alle dører åpne i stedet for å smelle dem igjen av gammel vane.
Ingrid Liland
Nestleder, MDG

3. SV er mot kjernekraft. MDG vil bruke alle verktøy i klimakampen.

SV er nå det eneste partiet på Stortinget som sier blankt nei til kjernekraft, uavhengig av hva framtida bringer. MDG heier på alle teknologier som kan kutte utslipp fra fossil energi. Det betyr ikke at vi tror kjernekraft skal løse klimakrisen i Norge i morgen. Men når vi står midt i en klimakrise, må vi holde alle dører åpne i stedet for å smelle dem igjen av gammel vane.

Det som haster nå, er å få på plass mer fornybar energi og bruke mindre strøm. Derfor vil MDG ha en plan for mer sol og vind på land, en storsatsing på havvind og store investeringer i energieffektivisering.

4. MDG heier på utslippskutt i privat regi. SV vil helst at staten skal styre alt.

I sitt alternative statsbudsjett gikk SV inn for å kutte støtten til Norfunds klimainvesteringsfond, som bidro til et utslippskutt i andre land tilsvarende på 8,4 millioner tonn CO2 i fjor. Det er mye. Fondet har en stor andel privat kapital, og deler av den politiske venstresiden har derfor vært skeptiske til Norfund.

MDG heier på alle private investorer som bidrar til å kutte utslipp. Alt kan ikke fikses av staten. Derfor foreslo MDG, i motsetning til SV, en kraftig styrking av Norfund i vårt alternative statsbudsjett.

I en økonomi som er totalt dominert av olje, fisk og metaller, må vi også hjelpe fram oppstartsbedriftene for å få flere bein å stå på.
Ingrid Liland
Nestleder, MDG

5. MDG heier på nye bedrifter. SV er mest opptatt av de gamle.

SV vil, i likhet med MDG, øke støtten til tungindustrien for å kutte utslipp. Men i en økonomi som er totalt dominert av olje, fisk og metaller, må vi også hjelpe fram oppstartsbedriftene for å få flere bein å stå på.

Det gjør ikke SV: I budsjettforliket med regjeringen i vår kuttet SV støtten til oppstartsbedrifter gjennom Innovasjon Norge. Det er korttenkt politikk.

MDG vil øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig. Vi vil redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, og vi ville aldri drømt om å kutte gründerstøtten gjennom Innovasjon Norge.

6. En stemme til MDG gir mer klimapolitikk enn en stemme til SV.

SV er trygt over sperregrensa. 2.000 ekstra stemmer til dem gir i beste fall ett ekstra mandat på Stortinget. MDG ligger rett under sperregrensa på de fleste målinger. Vi manglet under 2.000 stemmer på å klare sperregrensa i 2021, og endte på 3,94 prosents oppslutning. 2.000 flere stemmer til MDG kan gi fem nye MDG-representanter. Det kan vippe hele Stortinget i en grønnere retning.

SV og MDG er enige om mye. Vi vil begge kutte utslippene raskere, og vi vil kutte dem i Norge. Vi vil slutte å lete etter mer olje og gass (MDG har i tillegg en plan for å fase ut olje og gass). Vi er stort sett enige i naturpolitikken.

Men SV og MDG er ikke like. Og det bør folk få vite før de går til stemmelokalet.

Godt valg, Lars!

Omtalte personer