Stiller ikke klima-ultimatum til Frp: – Venstre driver ikke med garantier

Har prioritert andre ting

– I et intervju med Morgenbladet sier du at du tror Frp vil vike i klimapolitikken. Vil du utdype det? 

– Vi har erfaring med å samarbeide med Frp i og utenfor regjeringen. Og det er et faktum at alle de viktige vedtakene på klimaområdet de siste årene er gjort i denne perioden, og at Frp var med. Det er ikke nødvendigvis noe de entusiastisk er for, men erfaringen viser at Frp har prioritert andre ting.

– Vi har klart å finne kompromiss. Man må ikke bare se på hva ulike partier mener, men på hva de ender med å gjøre.

– Men er det egentlig passende å sammenligne Frp fra Solberg-regjeringen med det Frp er i dag?

– På klimaområdet vil jeg si at Frp, om noe, er blitt hakket mer klimavennlige, kontrer Sveinung Rotevatn.

– Jeg husker før 2013. Da var det vanligste spørsmålet Frp-politikere fikk fra journalister om de trodde på at klimaendringene var reelle. Der er ikke Frp nå. De tror på klimaendringene, men de mener tiltakene ikke er effektive nok. Det er saktens en diskusjon vi kan ta. Men vi må ikke bli historieløse. 

En annen potensiell forskjell på Frp før og Frp ved dette valget kan være den parlamentariske styrken til partiet. Frp fikk 16,3 prosent i 2013, 15,2 prosent i 2017 og 11,6 prosent i 2021. På snittmålingen til Pollofpolls for august ligger partiet på 21,7 prosent, og dermed 42 mandater på Stortinget, opp fra 21 i dag.

Kan bli spinnvillt 

Etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet i vinter har regjeringspartiet ved flere anledninger vært avhengig av å gå til Høyre og Venstre for å finne flertall. Et av de siste eksemplene er at det var disse tre partiene som rett før sommeren ble enige om et nytt norsk klimamål for 2035.

Samtidig er det langt fra sikkert at et slikt flertall holder seg i neste periode, i det som virker å bli et veldig tett stortingsvalg som vil bestemmes av sperregrensen. På flere målinger de siste månedene ender Ap, H og V uten et sentrumsflertall, selv om de akkurat karrer til seg dette flertallet med 87 mandater på snittmålingen til Pollofpolls for august.

– Hva tenker du om muligheten for at man kan ende uten et slikt flertall? 

– Jeg møter noen velgere som sier at det er fint om Ap styrer videre, fordi de sikkert kan finne sammen med Høyre og Venstre i Stortinget, så ikke politikken blir altfor spinnvill. Men jeg tror de må være klare over at det ikke er sikkert at det blir et slikt flertall.

– Og realiteten da er at Ap må lene seg på Senterpartiet, SV og Rødt. Alle er EØS-motstandere og mot å innføre direktiver. Det vil bli det sanne kaos.  

– Hadde hatt et kjempeproblem

– Men det tydeligst største partiet på borgerlig side for øyeblikket er også skeptiske til å ta inn direktiver på flere områder, og også KrF har en EØS-skepsis. Hvorfor er det så mye bedre?

– Her må man igjen se på hva som faktisk skjedde sist det var borgerlig flertall. Det var ikke noe tull med direktivene, både Frp og KrF gjennomførte lojalt direktiver fra regjeringsposisjon. Senterpartiet har derimot stilt ultimatum i øst og vest, og tilogmed sprengt regjeringen på en EØS-sak.

– Arbeiderpartiet hadde hatt et kjempeproblem med EU uten Høyre og Venstre.

– Vil du helst ha en regjering bestående av Høyre og Venstre, som søker flertall med Arbeiderpartiet over streken?

– Vi har sagt at vi mener at en ny regjering bør ta utgangspunkt i Høyre og Venstre. Samtidig så skjønner vi at vi må jobbe sammen med alle de partiene som ønsker et nytt flertall, forholde oss til hverandre på et vis, og forhandle.

– Det som er klart er at Venstre har tenkt til å søke regjeringsmakt, og vi er det eneste miljøpartiet som er i den posisjonen. Vi vil dra politikken i en grønn retning.

Rettelogg:

Den første tittelen til denne saken var «Har ingen klimakrav til Frp: – Venstre driver ikke med garantier». Den tittelen kan tegne et feil bilde. Venstre vil ikke stille ultimatum før forhandlinger, men det betyr ikke at partiet ikke har krav. Tittelen ble av den grunn endret 23.08 klokken 13.56.