Debatt

Tannløst tekstil-direktiv fra EU – nå må Norge vise vei

Det er allerede produsert nok klær til å kle verdens seks neste generasjoner, ifølge British Fashion Council. Klesindustrien har skapt et globalt avfallsproblem, men løsningen er enkel: Produksjonsvolumene må ned og forurenseren må betale, skriver Åsa Paaske Gulbrandsen.

Regjeringen må sikre en ordning som reduserer mengden plastklær som settes på markedet og som betaler for opprydding av allerede akkumulert avfall, mener innleggsforfatteren.
Regjeringen må sikre en ordning som reduserer mengden plastklær som settes på markedet og som betaler for opprydding av allerede akkumulert avfall, mener innleggsforfatteren.Foto: AP Photo/Misper Apawu/Knut Neerland
Åsa Paaske Gulbrandsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Klærne våre består i økende grad av plast. Nordmenn er i verdenstoppen på bruk og kast av klær.

Hva skjer med klærne vi kvitter oss med?

Onsdag kom EU med et ferdig forhandlet forslag til produsentansvar for tekstiler. Gjennom denne ordningen må kleskjedene betale for håndteringen av eget avfall, herunder innsamling, sortering og gjenvinning av tekstiler. Det er et viktig steg på veien til å holde tekstilprodusenter ansvarlige etter «forurenseren betaler»-prinsippet. Og det kan ikke komme på plass fort nok. 

Direktivet kunne satt kursen mot slutten på fast fashion.

Åsa Paaske Gulbrandsen
Politisk rådgiver, Framtiden i våre hender

Enn så lenge er det alle andre enn forurenseren som betaler for miljøpåvirkning og opprydding av «fast fashion». Kommunene tar kostnaden for innsamling av tekstilavfall i Norge, og land i det globale sør bærer miljøkostnadene av plastklær som dumpes i naturen.

Likevel evner ikke ordningen fra EU å redusere mengden miljøskadelig fast fashion som settes på markedet. Et overordnet mål om å redusere overproduksjon er helt fraværende. Kvantitative mål for innsamling, gjenbruk og resirkulering av tekstiler kan tidligst komme på plass etter en revidering i 2029.

Direktivet kunne satt kursen mot slutten på fast fashion. I stedet er resultatet en tannløs ordning som ikke tar tak i det virkelige problemet, nemlig overproduksjonen. 

Les også

Norge må gå foran

Selv om det nye direktivet fra EU er svakere enn vi håpet på, er det en åpning for at Norge kan gå foran. EU- og EØS-land kan selv stramme til avgiftsnivået for kleskjedene, for å redusere avfallsmengdene fra fast og ultrafast fashion.

Framtiden i våre hender deltok i en regjeringsnedsatt arbeidsgruppe som leverte sin anbefaling til norsk produsentansvar i 2023. Anbefalingen foreslo blant annet en høyere kostnad for å sette syntetiske tekstiler på markedet. Miljødirektoratet skal foreslå en norsk ordning basert på EUs nye rammedirektiv og anbefalingene fra arbeidsgruppen innen september 2025.

I dette arbeidet blir det viktig at Miljødirektoratet er langt mer ambisiøse enn EU. Regjeringen må sikre en ordning som reduserer mengden plastklær som settes på markedet og som betaler for opprydding av allerede akkumulert avfall. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025