Analyse av 
Jakob Nielsen

Trump er tilbake i Washington. Det blir korrupsjon i en helt ny skala

Trump lyver om mange ting. Men han er ærlig om sine intensjoner – og denne gangen er han ute etter å avskaffe demokratiet og den regelbaserte verdensordenen. Sammen med sine nye allierte fra teknologiselskapene ønsker han å innføre de sterkes rett til å undertrykke de svake, skriver Altingets danske sjefredaktør Jakob Nielsen.

Jakob Nielsen peker på tre tendenser man skal holde øye med hvis man vil forstå valget og den presidentperioden vi nå beveger oss inn i. Mandag ble Donald J. Trump innsatt som USAs 47. president. 
Jakob Nielsen peker på tre tendenser man skal holde øye med hvis man vil forstå valget og den presidentperioden vi nå beveger oss inn i. Mandag ble Donald J. Trump innsatt som USAs 47. president. Foto: Melina Mara/Pool via REUTERS/NTB
Jakob Nielsen

Da Donald Trump først ble president, forventet mange at han skulle utvikle seg til en ganske vanlig president. Når han først var i Det hvite hus, ville ansvaret og embetet forvandle ham, var analysen den gangen.

Det fungerte ikke slik. Etter fire kaotiske år, der Trump underveis ble tiltalt for maktmisbruk og var snublende nær å droppe NATO, avsluttet han sitt presidentskap med et kuppforsøk.

Derfor vet vi at Trump ikke vil være en normal president når han blir innsatt som USAs 47.

Og hvis noen fortsatt var i tvil, har oppstyret rundt Grønland bevist at USA vil være et fundamentalt annerledes land med Trump i spissen. Et land som for første gang siden andre verdenskrig kanskje ikke ønsker å være Danmarks nærmeste allierte. Dermed har Trump allerede tvunget dansk politikk til en vanskelig, men uunngåelig oppgave: Danmark trenger en ny utenrikspolitisk strategi. Og nei, det vil ikke være nok å investere litt mer av handlingsrommet i et par skip og droner for Arktis.

Men hva med USA? Helt siden valget den 5. november i fjor har jeg tenkt på hva slags USA som har valgt Trump, og omvendt: Hva valget vil gjøre med USA.

Jeg tror det er tre trender å holde øye med hvis du vil forstå valget og perioden vi beveger oss inn i. Og la meg si det med en gang: Det vil ikke være oppmuntrende lesning.

Men hvis du holder ut, lover jeg å avslutte artikkelen med litt håp om hvorfor den kanskje – men også bare kanskje – ikke blir så ille som man kan frykte.

De nye kongemakere

Den første av de tre trendene er teknologimilliardærenes nye rolle som kongemakere og reelle herskere i USA. 

Dette betyr blant annet at politikken i USA nå i ekstrem grad handler om følelser og i svært liten grad om fakta. En stor andel av amerikanerne får ikke lenger sin virkelighetsoppfatning fra redaktørkontrollerte medier. Det store spørsmålet er om sannheten definitivt har blitt avskaffet som konsept i USA.

Money, money, money

Den andre trenden er nært knyttet til den første og handler om korrupsjon og berikelse.

Penger har alltid betydd mye i amerikanske valgkamper, men Donald Trumps andre periode i embetet vil føre til korrupsjon i et omfang vi ikke har sett før. Det store spørsmålet vil være om det er grenser for hva og hvem du kan kjøpe i Trumps hvite hus.

Raseri, raseri, raseri

Den tredje trenden er angrepet på institusjonene og de frie mediene.

Det er en sentral del av Trumps plan om å overta domstolene, etterretningstjenestene og hele sentraladministrasjonen innenfra. Det store spørsmålet vil være om Trump kan klare å bryte ned institusjonene så mye på fire år at demokratiet om fire år ikke vil ha noe bolverk for å motstå et nytt kuppforsøk.

Høres det svart ut? Ja.

Sinnsykt? Bestemt.

Men alle som fortsetter å undervurdere betydningen av Donald Trumps angrep på demokratiet i 2025, gjør det mot bedre vitende.

1: Teknologimilliardærer og et oppgjør med sannheten

Sentralt plassert under innsettelsen mandag var alle de store teknologigigantenes lederskikkelser, i det minste dem som er blitt Trump-lojalister. Mark Zuckerberg, Jeff Bezos, Sundar Pichaiog Elon Musk 
Sentralt plassert under innsettelsen mandag var alle de store teknologigigantenes lederskikkelser, i det minste dem som er blitt Trump-lojalister. Mark Zuckerberg, Jeff Bezos, Sundar Pichaiog Elon Musk 
Foto: AP Photo/Julia Demaree Nikhinson/NTB

Når Donald Trump nå er innsatt som president, var de tre rikeste mennene i USA invitert som spesielle gjester.

Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg er symboler på det avgjørende nye ved Trumps andre periode, nemlig alliansen med teknologimilliardærene. Det er en allianse der de store og mektige teknologiselskapene tilpasser seg Donald Trumps politikk og blir med i hans oppgjør med tradisjonelle medier.

Ifølge Zuckerberg har mediene – altså de gamle avisene og TV-kanalene – «presset på for mer og mer sensur», mens teknologiplattformer som Facebook, Instagram og X derimot representerer den ultimate ytringsfriheten.

I virkeligheten er det selvfølgelig ikke ubegrenset ytringsfrihet på teknologiplattformene. Deres ugjennomsiktige algoritmer er designet for å fremme agendaene satt av eierne.

Tydeligst på X, hvor Elon Musks egne innlegg spres til alle brukere, uavhengig av om du følger ham eller ikke – noe som gjør personen Elon Musk til en av de største kildene til feilinformasjon over hele verden.

Hvorfor vant Trump?

Det er mange forskjellige analyser av hvorfor Donald Trump beseiret Kamala Harris.

Noen mener det var middelklassens sinne over de høye prisene og eliten i Washington.

Andre peker på at Harris gjennomfører en dårlig valgkamp, eller at Joe Biden trakk seg altfor sent. Det kan være sannhet i alle disse forklaringene.

Men for meg er det klart at den viktigste grunnen til at Donald Trump var i stand til å vinne – til tross for hans kuppforsøk den 6. januar og tross hans forskjellige dommer for bedrageri – er, at amerikanerne ikke lenger har en felles sannhet – og at de derfor ikke lenger har energi til å forholde seg til Trumps forbrytelser, løgner eller korrupsjon. Støyen har blitt så voldsom at ingen kan høre noe lenger.

Gjør din egen forskning

Jeg opplevde det selv i mars 2024 da jeg deltok på et av Trumps stevner og hadde lange samtaler med flere Trump-tilhengere.

Dette var vanlige mennesker som oppriktig trodde at Donald Trump hadde vunnet valget i 2020 – og en lang rekke andre konspirasjonsteorier. Det var deres sannhet, og de lo nesten ynkelig da jeg forsiktig bekreftet at jeg trodde at Biden hadde vunnet valget. Det var bare min sannhet. Og i deres øyne, en feit løgn.

Som flere av dem sa: «Do your own research!».

Hvem kan rope høyest?

I USA får svært store deler av befolkningen – sannsynligvis et betydelig flertall – ikke lenger sin virkelighetsoppfatning fra det vi i gamle dager ville kalt «mediene» – det vil si aviser, radio- og TV-stasjoner som har en redaktør ved roret og som oppriktig streber etter å gjengi en best mulig versjon av sannheten.

I stedet får mange nyhetene sine fra teknologiplattformer, fra YouTube-kanaler og fra podkaster, som ikke har noen som helst ambisjon om å formidle balansert og nyansert kunnskap basert på reell forskning.

Etter hvert som redaktørkontrollerte medier blir mindre viktige, vokser kraften til teknologiplattformene. Nå ligger innflytelsen hos den som kan rope høyest og skape mest oppmerksomhet for seg selv.

Ingen gjør det bedre enn Elon Musk, som med sine 211 millioner følgere på X og med full kontroll over algoritmen har kanskje verdens største megafon.

Musk har blitt en del av den indre sirkelen

Han brukte den til å drive kampanje for Trump og til å spre feilinformasjon om demokratene og sakene som angår ham.

Etter valget har alliansen blitt enda tettere. Elon Musk har blitt en del av Trumps indre krets og var for eksempel på telefonen da den nyvalgte Trump snakket med Ukrainas president Zelenskyj. 

Samtidig har han ledet voldsomme angrep på flere av USAs tradisjonelt nærmeste allierte, Tyskland, Storbritannia og Danmark. I alle tre tilfellene, med rå mengder løgner og feilinformasjon.

Teknologifolkene er nå en del av MAGA-bevegelsen

Alliansen mellom teknologimiljøet og Donald Trump stikker dypt.

Ifølge amerikanske medier var det i stor grad under press fra noen av de mektigste teknologimilliardærene at Donald Trump valgte J.D. Vance som sin visepresident.

I en verden uten sannheter er det selvfølgelig ingen som har rett – og derfor er det ingen rett. I en slik verden råder de sterkes makt.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

Vances egen politiske karriere er i stor grad basert på sjenerøse bidrag fra Silicon Valley, ikke minst gründer Peter Thiel, som har nære bånd til Elon Musk og som lånte J.D. Vance penger for å starte en karriere som investor.

Det er også en tech-milliardær – og en av deres felles venner – Ken Howery, som er utnevnt til ambassadør til Danmark med den spesielle oppgaven å overta kontrollen over Grønland.

Kort tid før valget vakte det oppsikt da eieren av Amazon, Jeff Bezos, la ned veto mot sin egen avis, Washington Post, og anbefalte leserne å stemme på Kamala Harris. Etter valget har Bezos, i likhet med Zuckerberg og mange andre næringslivsledere, donert store pengesummer til feiringen av Trumps innsettelse.

Zuckerberg er ferdig med feminismen

Men enda viktigere, de har også tilpasset sin politikk til den nye stemningen i Washington. Nemlig atmosfæren av at hvite menn har vært undertrykt altfor lenge og at deres synspunkter har blitt sensurert i den offentlige debatten.

På Facebook avskaffes nå faktasjekking, akkurat som økt mangfold i ledelsen ikke lenger er et mål. Tvert imot må det nå være mer fokus på «maskulin energi», som Zuckerberg sa da han besøkte Joe Rogans populære podkast:

«Maskulin energi er en god ting i mine øyne, og selvfølgelig har samfunnet nok av det, men jeg tror bedriftskulturen virkelig har prøvd å undertrykke den,» sa Zuckerberg, og la til:

«Jeg tror det å ha en kultur som feirer aggresjon litt mer, har sine egne fordeler som er veldig positive.»

En av endringene som nå implementeres på Facebook er færre restriksjoner på hva du kan skrive om innvandring og kjønn:

«Det som begynte som en bevegelse for å være mer inkluderende, har i økende grad blitt brukt til å stenge ned synspunkter og ekskludere folk med andre meninger, og det har gått for langt,» sa Zuckerberg.

Mark Zuckerberg har snudd i sine holdninger mot både Trump og mangfold. Nå proklamerer han at hvite menn har vært undertrykt altfor lenge og at deres synspunkter har blitt sensurert i den offentlige debatten. Her under innsettelsen, der han hadde fått en prominent plassering. 
Mark Zuckerberg har snudd i sine holdninger mot både Trump og mangfold. Nå proklamerer han at hvite menn har vært undertrykt altfor lenge og at deres synspunkter har blitt sensurert i den offentlige debatten. Her under innsettelsen, der han hadde fått en prominent plassering.  Foto: REUTERS/Evelyn Hockstein/NTB

På denne måten har Trump og tech-eliten funnet hverandre for et felles formål: Ingen skal blande seg inn i hva noen sier i den offentlige debatten – og ingen skal regulere plattformenes mulighet til å designe algoritmene på den måten som genererer mest profitt.

Eller for å si det på en annen måte: Ingen skal komme og hevde at det finnes en løgn eller sannhet.

Som Elon Musk ofte skriver på X: «Du er mediet nå».

Ultimat frihet der alle er like

Med det mener han at du må redigere din egen virkelighet og bestemme hvilken sannhet du abonnerer på.

Do your own research!

Det er ultimat frihet. Din frihet til å tro på sannhetene og løgnene du velger. Som en av Trumps talspersoner den gang sa, rett etter hans innsettelse i 2017: «Vi har alternative fakta!»

Elon Musks visjon er et medium der alle synspunkter er like og hvor alle derfor er like. Men de er akkurat som dyrene i George Orwells 'Kamerat Napoleon': Noen er mer likeverdige enn andre.

Fukuyama: De er for kraftige

I en verden uten sannheter er det selvfølgelig ingen som har rett – og derfor er det ingen rett. I en slik verden råder de sterkes makt. 

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror kaos er vårt beste håp.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

Dette passer folk som Donald J. Trump, som nå igjen er øverstkommanderende for verdens sterkeste militære. Og det passer folk som Elon Musk og Zuckerberg, som eier og administrerer verdens sterkeste teknologiplattformer.

Den kjente statsviteren Francis Fukuyama beskriver det slik:

«Sosiale medier fortrenger raskt gamle medier som den primære måten amerikanere får informasjon på. Ingen skal tro at de er nøytrale oppslagstavler; snarere er de politiske aktører som kan påvirke utfallet av valg. Det virkelige problemet er at de er for store og kraftige. Det samme gjaldt de tre landsdekkende TV-nettverkene i deres storhetstid, men deres politiske innflytelse ble kontrollert av en nasjonal myndighet og av gammeldagse normer for medienøytralitet. Det er ingen slike begrensninger i dag for de store plattformene på nettet.» 

I disse dager er erfarne tjenestemenn i Washington spurt om sin politiske holdning. Hvem stemte de på? Hvilken kandidat har de donert penger til? Hva har de skrevet på sosiale medier? Hvis du vil gjøre karriere i Trumps Washington, må du først innrømme hans versjon av sannheten.

Hva er sant om fire år?

Danmark har også opplevd den nye virkeligheten. Tilhører Grønland virkelig Danmark? Donald Trump tror ikke det.

Og hvis det går akkurat som forrige gang Trump var president, vil det ikke ta lang tid før det også vil være folk her i Danmark som begynner å spørre om ikke Trump har noe poeng. Så hva vil være sant om fire år? Ingen kan vite.

Alliansen mellom Trump og teknologiselskapene har potensial til å styrte regjeringer, flytte grenser og generelt forandre verden på kanskje den mest dyptgripende måten i vår levetid.

2: Korrupsjon og berikelse

Donald Trump er i ferd med å innsette Pete Hegseth, en TV-vert med kjente alkoholproblemer, som ny forsvarsminister og en politiker med pro-russiske synspunkter, Tulsi Gabbard, som sjef for etterretningstjenestene. 
Donald Trump er i ferd med å innsette Pete Hegseth, en TV-vert med kjente alkoholproblemer, som ny forsvarsminister og en politiker med pro-russiske synspunkter, Tulsi Gabbard, som sjef for etterretningstjenestene.  Foto: SHAWN THEW/Pool via REUTERS/NTB

Mange, særlig dansker, husker det pressemøte, Donald Trump holdt 7. januar i Mar-a-Lago i Florida.

Det var pressekonferansen der Trump ikke ville avvise å bruke makt for å få kontroll over Grønland.

Men få la merke til at Trump åpnet pressekonferansen med å introdusere en mann ved navn Hussein Sajwani.

Han er grunnleggeren av et eiendomsselskap i Dubai, som for et tiår siden bygde den første golfbanen i Midtøsten som bar Trumps navn.

Nå, med støtte fra den amerikanske staten, vil Sajwani bidra til å bygge en rekke datasentre i USA, sa Trump. Samtidig vil Sajwanis selskaper fortsette å samarbeide med Trump-gruppen.

I samme rom var også Trumps spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff, som har grunnlagt og driver et kryptovalutaselskap sammen med Trump-familien.

«Dette vil være Amerikas gullalder,» sa Trump på slutten av pressekonferansen.

Mye tyder på at det også vil bli en gullalder for Trump personlig. Og at USA i de kommende årene vil oppleve korrupsjon i en skala som nasjonen ikke har opplevd før.

Allerede i sin første presidentperiode visket Trump ut grensen mellom Det hvite hus og sin egen personlige økonomi.

Utenlandske makter eller selskaper som ville komme godt overens med Donald Trump kunne kjøpe tjenester fra Trump Organization på forskjellige måter, først og fremst ved å bo på et av hotellene hans.

Ifølge en rapport fra 2024 med tittelen «Det hvite hus til salgs» utgitt av demokrater i Representantenes hus, tjente Donald Trumps selskaper minst 7,8 millioner dollar fra utenlandske kilder i løpet av hans første periode. Den primære kunden var Kina.

Hvem skal betale nå?

Men som den borgerlige kommentatoren David Frum bemerket i en kommentar i The Atlantic, kan pengestrømmen nå utvikle seg til en klar flodbølge:

«Trump skylder mer enn en halv milliard dollar i sivile bøter for ærekrenkelse og svindel. Hvordan skal han betale?», spør Frum.

En åpenbar mulighet er teknologimagnatene som strømmer til Donald Trump og som allerede velvillig har tilpasset plattformene sine til hans politiske prioriteringer.

Interessekonflikter som aldri før

Og den ene tjenesten kan fort være verdt den andre.

Ikke bare i form av de annonserte skattekuttene, som først og fremst vil komme de rikeste amerikanerne til gode.

Elon Musks romprogram er i stor grad finansiert av statlige midler, og Teslas aksjer har steget etter valget fordi markedet forventer at Trump innfører lover som kan være til fordel for selskapet. Samtidig vil Elon Musk, som leder for et nytt rådgivende organ, veilede Trump om hvordan han kan kutte offentlige utgifter.

Dette er interessekonflikter på et helt nytt nivå. 

Les også

Trump lanserer kryptovaluta

Men Trump har også et øye for hvordan han selv drar nytte av alliansen med teknologiindustrien.

Under valgkampen lovet han flere ganger å lempe på reguleringen av såkalte kryptovalutaer – som av mange anses å være et slags pyramidespill. 

 Det kan være klokt nok å si utad at USA er vår nærmeste allierte, men det er åpenbart ikke tilfelle.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

Fredagen før innsettelsen lanserte Donald Trump, i samarbeid med selskapet Solana, sin egen kryptovaluta kalt «$Trump».

Ifølge mediet Axios steg den fiktive valutaen umiddelbart til en total verdi på 25 milliarder dollar. Ikke alle pengene kan realiseres umiddelbart, men som president vil Trump være bedre i stand enn mange andre kryptoselskaper til å lokke amerikanere til å investere, siden han har makt til å blokkere regulering av bransjen.

Selskapet Solana, som driver den nye kryptovalutaen, har nære bånd til forretningsmannen David Sacks, som Trump har utnevnt til å være spesialrådgiver for kryptovaluta i sin nye administrasjon.

Trump er hevet over loven

Derfor, selv før Trumps innsettelse, er det tegn på berikelse, i en skala som er uhørt i moderne vestlige samfunn.

Den enorme risikoen for korrupsjon økes også av det faktum at USAs høyesterett i en kontroversiell kjennelse i fjor avgjorde at en amerikansk president per definisjon er immun mot rettsforfølgelse for handlinger begått i embetet.

Spørsmålet som henger i luften om utviklingen vil føre til en så stor konsentrasjon av rikdom at det vil være umulig å gjennomføre rettferdige valg i årene som kommer.

3: Angrepet på institusjonene

Siden murens fall har vi sett et stort antall eksempler på politikere som har kommet til makten i demokratiske valg, men som siden har erodert demokratiet innenfra. Ungarn, Tyrkia og Polen er bare noen få eksempler.

Det begynner med at herskeren undergraver institusjonene som tradisjonelt setter grenser for presidentens eller statsministerens makt, ikke minst media og rettsvesenet.

Som beskrevet har Donald Trump og hans allierte allerede stor kontroll over nyhetene i USA. Men Donald Trump har likevel kunngjort at han vil straffeforfølge medier som skriver kritisk om ham.

ABC News betalte 109 millioner kroner for en feil

En avis i delstaten Iowa som kjørte en negativ (og det viste seg feil) meningsmåling like før valget, har allerede blitt saksøkt med et erstatningskrav.

Kort tid før valgte TV-stasjonen ABC News å inngå et forlik med Trump, der stasjonen betalte 15 millioner dollar i erstatning fordi en programleder hadde sagt at Trump var dømt for voldtekt, mens han faktisk hadde blitt dømt for den litt mildere forbrytelsen «seksuelle overgrep».

Domstolene er også allerede til en viss grad satt opp i favør av Trump, takket være det amerikanske systemet med politisk utnevnte dommere.

Trumps lydige soldater

Men den store endringen kan godt være menneskene Trump setter til å lede departementer, byråer og etterretningstjenester i de kommende ukene.

I mange stillinger er dette personer uten erfaring fra lignende jobber og ingen politisk erfaring. Og dette er ganske bevisst fra Trumps side, som statsviteren Erica Frantz fra Michigan State University har påpekt.

Dette er mennesker som aldri ville hatt en sjanse til å få en lignende jobb i en annen regjering eller under en annen leder – og dermed er deres lojalitet til Trump total. De har med andre ord ingen grunn til å holde seg tilbake fra å utføre Trumps ordre.

«På denne måten kan mangelen på erfaring være svært skadelig for demokratiet fordi det ikke er noe insentiv for disse menneskene til å snakke ut mot lederen,» sa Frantz til New York Times.

Donald Trump er i ferd med å installere en TV-vert med kjente alkoholproblemer som ny forsvarsminister. En politiker med pro-russiske synspunkter som sjef for etterretningstjenestene. En vaksineskeptiker som ny helseminister. Og en forretningsforbindelse og dypt lojal støttespiller som har kalt seg selv et «medlem av Trumps hær» som ny sjef for FBI. 

Les også

Institusjonene bryter sakte sammen

Dette står i kontrast til den første presidentperioden, da Donald Trump i stor grad valgte personer med relevant erfaring til de viktigste vervene.

Denne gangen prøver han å gjøre de amerikanske institusjonene til en del av MAGA-bevegelsen, og det er kanskje den avgjørende testen som vil stå de neste fire årene.

Dette, som Erica Frantz påpeker, er måten demokratier eroderes på:

«I stedet for å demontere demokratiet gjennom statskupp, ser vi i stedet demokratisk valgte ledere sakte demontere demokratiske institusjoner for å konsolidere sin egen makt.»

Kaos er vårt eneste håp

Hvor kan man finne håp i disse dystre utsiktene for amerikansk demokrati?

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror kaos er vårt beste håp.

Hvorfor det? 

Penger har alltid betydd mye i amerikanske valgkamper, men Donald Trumps andre periode i embetet vil føre til korrupsjon i et omfang vi ikke har sett før. 

Fordi den målrettede undergravingen av demokrati, institusjoner og frie medier krever målrettet og fokusert arbeid. Og det vi ofte har sett med Donald Trump er en høy grad av intern uenighet og uklare strategier som ender opp med å føre til ganske mye kaos og svært få resultater.

Trump mangler ofte en plan

I sin første periode lovet Donald Trump igjen og igjen at han ville avskaffe helsereformen som ble introdusert under president Obama. Om en liten stund ville noe som var både billigere og bedre komme. Men det skjedde aldri. Det var ingen plan.

På samme måte var det utrolig mye snakk om muren som skulle skjerme USA fra Mexico, men det var for det meste symbolske forlengelser av allerede eksisterende barrierer, og mange hundre kilometer av grensen har fortsatt ingen mur. Det var ingen reell plan.

Kaos er også drevet av det faktum at Trump selv har svært få ideologiske synspunkter. Det betyr at kretsen rundt ham konkurrerer om hans oppmerksomhet og gunst – noen ganger med argumenter, men ofte også med smiger og penger. Dette betyr igjen at politikken kan endre seg avhengig av hvem presidenten lytter til akkurat nå.

Det vil være støy fra begynnelsen

Så snart Trump har flyttet inn i Det hvite hus, vil myndighetene begynne å arrestere ulovlige innvandrere for å oppfylle hans kanskje viktigste valgløfte om å deportere millioner av utlendinger uten oppholdstillatelse.

Han vil også antagelig ganske raskt benåde og løslate en rekke av personene som ble dømt for å ha kommet inn i Kongressen 6. januar 2021.

Begge deler vil skape mye mediestøy. Men det er også dramaer som er ment å avlede oppmerksomheten fra det faktum at det kanskje ikke skjer så mye. Som David Frum skriver i The Atlantic:

«Den faktiske, konkrete politiske agendaen for Trumps presidentskap består i stor grad av kjedelige lovgivnings- og skattefordeler for velstående givere og forretningsinteresser – prioriteringer som de fleste av hans velgere ikke bryr seg om. Trump ser ut til å forstå behovet for offentlige dramaer for å underholde MAGA-basen.»

Slutt på den gamle verdensorden

Mette Frederiksen og alle vi andre kan bare håpe at hele oppstyret rundt Danmark og Grønland også stort sett er en del av underholdningen som Trump er så bevisst på å levere til sine tilhengere. Vi kan også håpe at dette bare er en del av Trumps bevisst orkestrerte kaos.

Men dessverre er det ingen garantier. For i motsetning til hva mange ellers sier, er det all grunn til å ta Donald Trump både seriøst og bokstavelig. Trump lyver om hva som helst – men han er stort sett ærlig om sine intensjoner.

De neste fire årene vil han prøve å kvitte seg med alt vi trodde var sant. Og han vil få hjelp fra de mektigste menneskene med de mektigste medieplattformene.

Det blir den sterkestes rett. Den regelbaserte verdensordenen ble satt på vent da USA gikk inn i Irak i 2003 uten et FN-mandat. Siden den gang har det blitt gjort forsøk på å reetablere den, men det er nå over. Det vil være den amerikanske verdensordenen.

Og det kan spesielt være et oppgjør med bildet av USA som et forbilde for verdens demokratier. For første gang siden andre verdenskrig er vi alene hjemme.

Hvem har en ny utenrikspolitikk for Danmark?

Ingen kan vite hvor voldelig det vil bli. Men selv om etterspørselen etter Grønland bare er støy, blir dansk utenrikspolitikk likevel kastet helt opp i luften. Det kan være klokt nok å si utad at USA er vår nærmeste allierte, men det er åpenbart ikke tilfelle.

Forhåpentligvis har det allerede samlet seg en krets av kompetente mennesker som kan tenke ut en dansk plassering i et post-atlantisk paradigme.

Resten av oss må i mellomtiden gjøre en innsats for å finne våre sannheter. 

Les også

Omtalte personer

Donald J. Trump

USAs president (Republikanerne)
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

Elon Musk

Gründer, administrerende direktør og sjefdesigner, SpaceX, gründer og direktør, Tesla, Neuralink og The Boring Company, eier av X

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025