Trump er tilbake i Washington. Det blir korrupsjon i en helt ny skala

Da Donald Trump først ble president, forventet mange at han skulle utvikle seg til en ganske vanlig president. Når han først var i Det hvite hus, ville ansvaret og embetet forvandle ham, var analysen den gangen.

Det fungerte ikke slik. Etter fire kaotiske år, der Trump underveis ble tiltalt for maktmisbruk og var snublende nær å droppe NATO, avsluttet han sitt presidentskap med et kuppforsøk.

Derfor vet vi at Trump ikke vil være en normal president når han blir innsatt som USAs 47.

Og hvis noen fortsatt var i tvil, har oppstyret rundt Grønland bevist at USA vil være et fundamentalt annerledes land med Trump i spissen. Et land som for første gang siden andre verdenskrig kanskje ikke ønsker å være Danmarks nærmeste allierte. Dermed har Trump allerede tvunget dansk politikk til en vanskelig, men uunngåelig oppgave: Danmark trenger en ny utenrikspolitisk strategi. Og nei, det vil ikke være nok å investere litt mer av handlingsrommet i et par skip og droner for Arktis.

Men hva med USA? Helt siden valget den 5. november i fjor har jeg tenkt på hva slags USA som har valgt Trump, og omvendt: Hva valget vil gjøre med USA.

Jeg tror det er tre trender å holde øye med hvis du vil forstå valget og perioden vi beveger oss inn i. Og la meg si det med en gang: Det vil ikke være oppmuntrende lesning.

Men hvis du holder ut, lover jeg å avslutte artikkelen med litt håp om hvorfor den kanskje – men også bare kanskje – ikke blir så ille som man kan frykte.

De nye kongemakere

Den første av de tre trendene er teknologimilliardærenes nye rolle som kongemakere og reelle herskere i USA. 

Dette betyr blant annet at politikken i USA nå i ekstrem grad handler om følelser og i svært liten grad om fakta. En stor andel av amerikanerne får ikke lenger sin virkelighetsoppfatning fra redaktørkontrollerte medier. Det store spørsmålet er om sannheten definitivt har blitt avskaffet som konsept i USA.

Money, money, money

Den andre trenden er nært knyttet til den første og handler om korrupsjon og berikelse.

Penger har alltid betydd mye i amerikanske valgkamper, men Donald Trumps andre periode i embetet vil føre til korrupsjon i et omfang vi ikke har sett før. Det store spørsmålet vil være om det er grenser for hva og hvem du kan kjøpe i Trumps hvite hus.

Raseri, raseri, raseri

Den tredje trenden er angrepet på institusjonene og de frie mediene.

Det er en sentral del av Trumps plan om å overta domstolene, etterretningstjenestene og hele sentraladministrasjonen innenfra. Det store spørsmålet vil være om Trump kan klare å bryte ned institusjonene så mye på fire år at demokratiet om fire år ikke vil ha noe bolverk for å motstå et nytt kuppforsøk.

Høres det svart ut? Ja.

Sinnsykt? Bestemt.

Men alle som fortsetter å undervurdere betydningen av Donald Trumps angrep på demokratiet i 2025, gjør det mot bedre vitende.

1: Teknologimilliardærer og et oppgjør med sannheten

Når Donald Trump nå er innsatt som president, var de tre rikeste mennene i USA invitert som spesielle gjester.

Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg er symboler på det avgjørende nye ved Trumps andre periode, nemlig alliansen med teknologimilliardærene. Det er en allianse der de store og mektige teknologiselskapene tilpasser seg Donald Trumps politikk og blir med i hans oppgjør med tradisjonelle medier.

Ifølge Zuckerberg har mediene – altså de gamle avisene og TV-kanalene – «presset på for mer og mer sensur», mens teknologiplattformer som Facebook, Instagram og X derimot representerer den ultimate ytringsfriheten.

I virkeligheten er det selvfølgelig ikke ubegrenset ytringsfrihet på teknologiplattformene. Deres ugjennomsiktige algoritmer er designet for å fremme agendaene satt av eierne.

Tydeligst på X, hvor Elon Musks egne innlegg spres til alle brukere, uavhengig av om du følger ham eller ikke – noe som gjør personen Elon Musk til en av de største kildene til feilinformasjon over hele verden.

Hvorfor vant Trump?

Det er mange forskjellige analyser av hvorfor Donald Trump beseiret Kamala Harris.

Noen mener det var middelklassens sinne over de høye prisene og eliten i Washington.

Andre peker på at Harris gjennomfører en dårlig valgkamp, eller at Joe Biden trakk seg altfor sent. Det kan være sannhet i alle disse forklaringene.

Men for meg er det klart at den viktigste grunnen til at Donald Trump var i stand til å vinne – til tross for hans kuppforsøk den 6. januar og tross hans forskjellige dommer for bedrageri – er, at amerikanerne ikke lenger har en felles sannhet – og at de derfor ikke lenger har energi til å forholde seg til Trumps forbrytelser, løgner eller korrupsjon. Støyen har blitt så voldsom at ingen kan høre noe lenger.

Gjør din egen forskning

Jeg opplevde det selv i mars 2024 da jeg deltok på et av Trumps stevner og hadde lange samtaler med flere Trump-tilhengere.

Dette var vanlige mennesker som oppriktig trodde at Donald Trump hadde vunnet valget i 2020 – og en lang rekke andre konspirasjonsteorier. Det var deres sannhet, og de lo nesten ynkelig da jeg forsiktig bekreftet at jeg trodde at Biden hadde vunnet valget. Det var bare min sannhet. Og i deres øyne, en feit løgn.

Som flere av dem sa: «Do your own research!».

Hvem kan rope høyest?

I USA får svært store deler av befolkningen – sannsynligvis et betydelig flertall – ikke lenger sin virkelighetsoppfatning fra det vi i gamle dager ville kalt «mediene» – det vil si aviser, radio- og TV-stasjoner som har en redaktør ved roret og som oppriktig streber etter å gjengi en best mulig versjon av sannheten.

I stedet får mange nyhetene sine fra teknologiplattformer, fra YouTube-kanaler og fra podkaster, som ikke har noen som helst ambisjon om å formidle balansert og nyansert kunnskap basert på reell forskning.

Etter hvert som redaktørkontrollerte medier blir mindre viktige, vokser kraften til teknologiplattformene. Nå ligger innflytelsen hos den som kan rope høyest og skape mest oppmerksomhet for seg selv.

Ingen gjør det bedre enn Elon Musk, som med sine 211 millioner følgere på X og med full kontroll over algoritmen har kanskje verdens største megafon.

Musk har blitt en del av den indre sirkelen

Han brukte den til å drive kampanje for Trump og til å spre feilinformasjon om demokratene og sakene som angår ham.

Etter valget har alliansen blitt enda tettere. Elon Musk har blitt en del av Trumps indre krets og var for eksempel på telefonen da den nyvalgte Trump snakket med Ukrainas president Zelenskyj. 

Samtidig har han ledet voldsomme angrep på flere av USAs tradisjonelt nærmeste allierte, Tyskland, Storbritannia og Danmark. I alle tre tilfellene, med rå mengder løgner og feilinformasjon.

Teknologifolkene er nå en del av MAGA-bevegelsen

Alliansen mellom teknologimiljøet og Donald Trump stikker dypt.

Ifølge amerikanske medier var det i stor grad under press fra noen av de mektigste teknologimilliardærene at Donald Trump valgte J.D. Vance som sin visepresident.

I en verden uten sannheter er det selvfølgelig ingen som har rett – og derfor er det ingen rett. I en slik verden råder de sterkes makt.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

Vances egen politiske karriere er i stor grad basert på sjenerøse bidrag fra Silicon Valley, ikke minst gründer Peter Thiel, som har nære bånd til Elon Musk og som lånte J.D. Vance penger for å starte en karriere som investor.

Det er også en tech-milliardær – og en av deres felles venner – Ken Howery, som er utnevnt til ambassadør til Danmark med den spesielle oppgaven å overta kontrollen over Grønland.

Kort tid før valget vakte det oppsikt da eieren av Amazon, Jeff Bezos, la ned veto mot sin egen avis, Washington Post, og anbefalte leserne å stemme på Kamala Harris. Etter valget har Bezos, i likhet med Zuckerberg og mange andre næringslivsledere, donert store pengesummer til feiringen av Trumps innsettelse.

Zuckerberg er ferdig med feminismen

Men enda viktigere, de har også tilpasset sin politikk til den nye stemningen i Washington. Nemlig atmosfæren av at hvite menn har vært undertrykt altfor lenge og at deres synspunkter har blitt sensurert i den offentlige debatten.

På Facebook avskaffes nå faktasjekking, akkurat som økt mangfold i ledelsen ikke lenger er et mål. Tvert imot må det nå være mer fokus på «maskulin energi», som Zuckerberg sa da han besøkte Joe Rogans populære podkast:

«Maskulin energi er en god ting i mine øyne, og selvfølgelig har samfunnet nok av det, men jeg tror bedriftskulturen virkelig har prøvd å undertrykke den,» sa Zuckerberg, og la til:

«Jeg tror det å ha en kultur som feirer aggresjon litt mer, har sine egne fordeler som er veldig positive.»

En av endringene som nå implementeres på Facebook er færre restriksjoner på hva du kan skrive om innvandring og kjønn:

«Det som begynte som en bevegelse for å være mer inkluderende, har i økende grad blitt brukt til å stenge ned synspunkter og ekskludere folk med andre meninger, og det har gått for langt,» sa Zuckerberg.

På denne måten har Trump og tech-eliten funnet hverandre for et felles formål: Ingen skal blande seg inn i hva noen sier i den offentlige debatten – og ingen skal regulere plattformenes mulighet til å designe algoritmene på den måten som genererer mest profitt.

Eller for å si det på en annen måte: Ingen skal komme og hevde at det finnes en løgn eller sannhet.

Som Elon Musk ofte skriver på X: «Du er mediet nå».

Ultimat frihet der alle er like

Med det mener han at du må redigere din egen virkelighet og bestemme hvilken sannhet du abonnerer på.

Do your own research!

Det er ultimat frihet. Din frihet til å tro på sannhetene og løgnene du velger. Som en av Trumps talspersoner den gang sa, rett etter hans innsettelse i 2017: «Vi har alternative fakta!»

Elon Musks visjon er et medium der alle synspunkter er like og hvor alle derfor er like. Men de er akkurat som dyrene i George Orwells 'Kamerat Napoleon': Noen er mer likeverdige enn andre.

Fukuyama: De er for kraftige

I en verden uten sannheter er det selvfølgelig ingen som har rett – og derfor er det ingen rett. I en slik verden råder de sterkes makt. 

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror kaos er vårt beste håp.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, Altinget Danmark

Dette passer folk som Donald J. Trump, som nå igjen er øverstkommanderende for verdens sterkeste militære. Og det passer folk som Elon Musk og Zuckerberg, som eier og administrerer verdens sterkeste teknologiplattformer.

Den kjente statsviteren Francis Fukuyama beskriver det slik:

«Sosiale medier fortrenger raskt gamle medier som den primære måten amerikanere får informasjon på. Ingen skal tro at de er nøytrale oppslagstavler; snarere er de politiske aktører som kan påvirke utfallet av valg. Det virkelige problemet er at de er for store og kraftige. Det samme gjaldt de tre landsdekkende TV-nettverkene i deres storhetstid, men deres politiske innflytelse ble kontrollert av en nasjonal myndighet og av gammeldagse normer for medienøytralitet. Det er ingen slike begrensninger i dag for de store plattformene på nettet.» 

I disse dager er erfarne tjenestemenn i Washington spurt om sin politiske holdning. Hvem stemte de på? Hvilken kandidat har de donert penger til? Hva har de skrevet på sosiale medier? Hvis du vil gjøre karriere i Trumps Washington, må du først innrømme hans versjon av sannheten.

Hva er sant om fire år?

Danmark har også opplevd den nye virkeligheten. Tilhører Grønland virkelig Danmark? Donald Trump tror ikke det.

Og hvis det går akkurat som forrige gang Trump var president, vil det ikke ta lang tid før det også vil være folk her i Danmark som begynner å spørre om ikke Trump har noe poeng. Så hva vil være sant om fire år? Ingen kan vite.

Alliansen mellom Trump og teknologiselskapene har potensial til å styrte regjeringer, flytte grenser og generelt forandre verden på kanskje den mest dyptgripende måten i vår levetid.

2: Korrupsjon og berikelse

Mange, særlig dansker, husker det pressemøte, Donald Trump holdt 7. januar i Mar-a-Lago i Florida.

Det var pressekonferansen der Trump ikke ville avvise å bruke makt for å få kontroll over Grønland.

Men få la merke til at Trump åpnet pressekonferansen med å introdusere en mann ved navn Hussein Sajwani.

Han er grunnleggeren av et eiendomsselskap i Dubai, som for et tiår siden bygde den første golfbanen i Midtøsten som bar Trumps navn.

Nå, med støtte fra den amerikanske staten, vil Sajwani bidra til å bygge en rekke datasentre i USA, sa Trump. Samtidig vil Sajwanis selskaper fortsette å samarbeide med Trump-gruppen.

I samme rom var også Trumps spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff, som har grunnlagt og driver et kryptovalutaselskap sammen med Trump-familien.

«Dette vil være Amerikas gullalder,» sa Trump på slutten av pressekonferansen.

Mye tyder på at det også vil bli en gullalder for Trump personlig. Og at USA i de kommende årene vil oppleve korrupsjon i en skala som nasjonen ikke har opplevd før.

Allerede i sin første presidentperiode visket Trump ut grensen mellom Det hvite hus og sin egen personlige økonomi.

Utenlandske makter eller selskaper som ville komme godt overens med Donald Trump kunne kjøpe tjenester fra Trump Organization på forskjellige måter, først og fremst ved å bo på et av hotellene hans.

Ifølge en rapport fra 2024 med tittelen «Det hvite hus til salgs» utgitt av demokrater i Representantenes hus, tjente Donald Trumps selskaper minst 7,8 millioner dollar fra utenlandske kilder i løpet av hans første periode. Den primære kunden var Kina.

Hvem skal betale nå?

Men som den borgerlige kommentatoren David Frum bemerket i en kommentar i The Atlantic, kan pengestrømmen nå utvikle seg til en klar flodbølge:

«Trump skylder mer enn en halv milliard dollar i sivile bøter for ærekrenkelse og svindel. Hvordan skal han betale?», spør Frum.

En åpenbar mulighet er teknologimagnatene som strømmer til Donald Trump og som allerede velvillig har tilpasset plattformene sine til hans politiske prioriteringer.

Interessekonflikter som aldri før

Og den ene tjenesten kan fort være verdt den andre.

Ikke bare i form av de annonserte skattekuttene, som først og fremst vil komme de rikeste amerikanerne til gode.

Elon Musks romprogram er i stor grad finansiert av statlige midler, og Teslas aksjer har steget etter valget fordi markedet forventer at Trump innfører lover som kan være til fordel for selskapet. Samtidig vil Elon Musk, som leder for et nytt rådgivende organ, veilede Trump om hvordan han kan kutte offentlige utgifter.

Dette er interessekonflikter på et helt nytt nivå.