Unngå EU-debatt på autopilot

Det er ikke mange som har ropt etter EU-medlemskap hos oss. Det er det flere grunner til. Internasjonalt orienterte SVere er kritiske til hvordan EU stadig går imot krav fra utviklingsland om mer rettferdig handel, og mener Norge bør fortsette sin selvstendige brobyggerrolle for internasjonalt samarbeid. Det handler også om sikkerhet når vi står konsistent opp for en regelstyrt verden og internasjonalt samarbeid globalt, ikke bare i Europa.

I tillegg legges det merke til hvordan Europa responderer på krisa. Det er EU-organene som leder an. Det er nasjonalstatene som samles, ledet av Storbritannia og Frankrike, for å meisle ut hvordan vi skal støtte Ukraina og trygge Europa.

EU-kommisjonen er bare en av flere deltakere sammen med europeiske land, Canada og Tyrkia. EU støtter opp om investeringer i forsvarsindustri. Det er viktig, og der deltar også Norge. Men å samles om for eksempel politisk støtte til Ukraina har vist seg svært vanskelig på grunn av intern splittelse i EU. Derfor har nok ikke den frelste ja-sidens kampanjer imponert så mange i SV. I det hele tatt er en norsk og europeisk sikkerhetsløsning uten Storbritannia ikke noe løsning i det hele tatt.

Uenighet 

Derimot har debatten i SV handlet om hvordan Norge skal samarbeide med EU og landene rundt oss i en vanskelig tid, uavhengig av medlemskap. Den prinsipielle kritikken av EØS-avtalen lever i SV, men hvordan vi skal forholde oss til EU den neste fireårsperioden har det vært uenighet om. Er tiden rett for å jobbe for alternativer til avtalen, eller bør vi heller prioritere å bruke rammene vi har på best mulig måte?

SV har med bred støtte vedtatt en aktiv holdning til EU. SV peker på det tette samarbeidet med våre naboland, Storbritannia og Tyskland som viktig. Partiets nei til medlemskap består, det gjør også ønsket om å få en samarbeidsform med EU som ikke avgir suverenitet slik som dagens. Men SV anerkjenner at den geopolitiske situasjonen gjør at det å starte noe forhandling om en ny avtale nå ikke er ønskelig. Derimot bør vi bruke den handlefriheten vi faktisk har. Dette viser en evne til å ta utviklingen i verden innover seg, og justere kursen deretter.

Oppfordring til politikerne

Til alle partiene med sine ulike europapolitiske utgangspunkt. Ta en aktiv, offentlig diskusjon om utenrikspolitikken - inkludert europapolitikken. 

En åpen debatt om hvordan europolitikken kan trygge Norge og bidra til en regelstyrt verden. Svaret på det kan ikke bare være et «ja» eller «nei» til medlemskap. Hvordan mener ja-siden at vi kan knytte oss tettere til EU, men samtidig beholde muligheten vår til å gå foran i de multilaterale foraene hvor EU av ulike grunner ikke gjør det?

Nødvendig med samarbeid

Hva slags positivt samarbeid med EU er det nei-siden støtter, uten å avgi suverenitet? Siden jeg selv tilhører nei-siden, vil jeg utdype det siste. I tillegg til å bare vurdere om vi bør være positive eller negative til det siste fra EU, bør vi ha positive alternativer til hva vi vil samarbeide med EU om, og hvordan.

Vi på nei-siden må ta ansvar for å vise at handlefriheten utenfor EU finnes, og for å fylle den med noe som er bedre enn å bare være en del av EU-blokken.

Det holder ikke lenger å bare snakke om handelsavtaler til erstatning for EØS. Å jobbe sammen med både medlemsland og EU om beredskap, sikkerhet og miljø er nødvendig. Vi på nei-siden må ta ansvar for å vise at handlefriheten utenfor EU finnes, og for å fylle den med noe som er bedre enn å bare være en del av EU-blokken.

Denne handlefriheten inkluderer også å inngå avtaler med EU på politikkområder hvor vi ser oss tjent med det, med våre egne løsninger tilpasset det norsk-europeiske forholdet. Ikke bare ta inn EUs løsninger ferdig tygd i Brussel. Tiden er inne for nye løsninger, på begge sider av medlemskapsdebatten.