Vil statsråden iverksette tiltak for å begrense praksisen der norske redere øker handel med russisk fisk og eksporterer den som norsk til EU?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Fiskeribladet har i en serie artikler avdekket at norske redere har økt handelen med russisk fisk dramatisk etter krigsutbruddet, og at norsk fiskeindustri har kjøpte rekordmye russisk fisk i 2024 for deretter å eksportere den tollfri til EU som norsk fisk. Dette har skjedd samtidig som Norge og EU har innført en rekke restriksjoner på handel med Russland.
Mener statsråden at dette er akseptabelt, eller vil hun iverksette tiltak for å stanse eller bremse den norske fiskerinæringens handel med russisk fisk?
I regjeringens Veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina slås det fast at målet med sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Hvis det stemmer at deler av norsk fiskerinæring har økt handelen med Russland kraftig etter krigsutbruddet, slik Fiskeribladet har avdekket, er det i strid med hensikten med sanksjonene: Å stanse finansieringen av Putins krigsmaskineri.
Det er fullstendig uakseptabelt at norsk fiskerinæring finansierer Ukrainas lidelser. Å øke handelen med Russland under mens landet daglig begår krigsforbrytelser mot det ukrainske folket er til stor skade for både fiskerinæringens og Norges omdømme. Spørsmålsstilleren mener at Norge må gå foran i arbeidet med å stanse all handel med Russland, herunder fisk, for å legge ytterligere press på Putins regime. Det er uakseptabelt at økonomisk vinning går foran solidaritet med det ukrainske folket.
Som reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om, med noen unntak og tilpasninger. Naboskapet med Russland krever imidlertid fortsatt kontakt på områder der Norge har viktige interesser, og fiskerisamarbeidet er videreført fordi det er en forutsetning for bærekraftig forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet.
Tiltakene som er innført, medfører at det nå er svært krevende å handle med Russland. Det er likevel slik at det ikke er innført tiltak som retter seg mot all handel, og EUs sanksjoner omfatter ikke et generelt forbud mot handel med matvarer. Russisk fisk er ikke underlagt et importforbud hverken i Norge eller i EU. Det er riktignok innført importforbud for enkelte produkter som kaviar og skalldyr, og i tillegg kan andre tiltak som finansielle sanksjoner og transportforbud få betydning for handelen også med fisk.
Når det gjelder toll, har Norge og EU ulike tollregimer for sjømat. Mens EU har toll på en rekke sjømatprodukter som sådan, har Norge nulltoll for importert sjømat. EU har ikke innført nye tollsatser for russisk fisk, men har fra januar 2024 gjort en endring der fisk med russisk opprinnelse ikke lenger kan importeres tollfritt innenfor tollfrie kvoter som er etablert av EU for å forsyne unionens egen industri med råstoff. Det importeres betydelige mengder russisk fisk til EU til tross for at russisk fisk ikke kan gå inn tollfritt.
Med hensyn til russisk fisk som landes i Norge, settes det meste på tollager før den går videre til andre markeder, inkludert EU. Noe blir også importert til Norge av norsk sjømatindustri. Dersom fisken blir tilstrekkelig bearbeidet, kan denne fisken få norsk opprinnelse, og den kan da eksporteres til EU i tråd med Norges avtaler med EU. Fisk som går fra tollager er ikke importert eller videre bearbeidet, og vil ha russisk opprinnelse når den går videre til EU-markedet, og må følgelig betale de tollsatser EU har på russisk fisk.
Det er foreløpig ikke vurdert å innføre ytterligere restriksjoner eller toll på russisk fisk i Norge. Jeg vurderer imidlertid fortløpende om de tiltakene vi har iverksatt, er tilstrekkelige for den aktuelle situasjonen.