%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sofie Marhaug svarer 
Terje AaslandHvorfor deltar Energidepartementet i EUs arbeidsgruppe for raskere konsesjonsbehandling av bla. vindkraft, og er det en god idé å innføre reglene for konsesjonsbehandling fra fornybardirektivet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvorfor bruker Energidepartementet tid og ressurser på å delta i EUs arbeidsgruppe for raskere konsesjonsbehandling av blant annet vindkraft, og mener statsråden at det er en god idé å innføre reglene for konsesjonsbehandling fra den siste utgaven av fornybardirektivet (RED III) i Norge?
Energiogklima.no rapporterte 3. januar at regjeringen skal delta i en arbeidsgruppe i EU som ser på hvordan det kan gjennomføres raskere behandling av konsesjonsprosesser for blant annet vindkraft, i tråd med den siste utgaven av fornybardirektivet (RED III). Direktivet legger til rette for at det skal gå raskere å behandle konsesjonssøknader om vindkraft, maks to år for prosjekter på land som standard. Det skal også settes av enkelte områder hvor søknader skal hastebehandles under ett år, ned mot seks måneder for enkelte prosjekter. Disse fristene vil naturligvis føre til at det blir mindre tid til å grundig undersøke konsekvensene, blant annet for natur. Tidligere har det kommet signaler om at regjeringen ikke er begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftsaker. Nå ser det likevel ut som man aktivt vil delta i arbeidet for å se hvordan dette kan foregå i praksis.
Energidepartementet deltar i nevnte arbeidsgruppe fordi det er nyttig å delta i slike ekspertgrupper for å ivareta norske interesser. Regjeringen fører en aktiv europapolitikk og med grunnlag i EØS-avtalen arbeider vi målrettet for å ivareta norske interesser. EØS-avtalen gir oss rett til å delta sammen med EUs medlemsland i relevante ekspertgrupper nedsatt av EU-kommisjonen.
I EØS-utredningen (NOU 2024:7) vises det til at slik deltakelse er vesentlig for å kunne påvirke og forstå EUs politikk. Ekspertgrupper spiller en viktig rolle i en tidlig fase i politikkutviklingen, hvor norsk deltakelse er viktig for å kunne påvirke EU-initiativer. Utredningsinstruksen slår fast at departementene skal «så tidlig som mulig identifisere prosesser som blir forberedt i Kommisjonen, og som kan være EØS-relevante eller på annen måte ha betydning for EØS-samarbeidet». Deltakelse i ekspertgrupper er avgjørende for å kunne ivareta dette.
Ekspertgrupper spiller også en viktig rolle når regelverk skal gjennomføres nasjonalt. Deltakelse i denne typen ekspertgrupper gir et bedre grunnlag til å forstå hvordan EU-regelverk gjennomføres i andre medlemsland, og hvordan nasjonale særegenheter kan ivaretas. Dette er viktig for å forstå hvilken fleksibilitet som ligger i regelverket, og hvilket handlingsrom vi har. Jeg er opptatt av at norske interesser ivaretas overfor EU, og at handlingsrommet i EØS-avtalen benyttes.
Fornybardirektivet fra 2009 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011 og er fullt ut gjennomført i norsk rett. Fornybardirektivet ble endret i 2018, som del av «Ren energi»-pakken. Det er 2018-versjonen av direktivet som nå vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen. Jeg kan ikke forskuttere vurderingen av om fornybardirektivet fra 2023 (RED III) bør innføres i Norge. Dette ligger lenger fram i tid i EØS-prosessen. Deltakelse i ekspertgruppen legger ikke føringer på hvorvidt Norge skal innlemme direktivet i EØS-avtalen.
