

ESA mener regjeringens direktetildeling av Sørlandsbanen til Vy strider mot EØS-avtalen og fortsetter sin gransking av tildelingen. Er dette en konflikt regjeringen ønsker å ta med EU nå?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Jeg viser til utenriksministerens uttalelser om at dette ikke er tiden for å utfordre EØS-avtalen. ESA mener regjeringens direktetildeling av Sørlandsbanen til Vy strider mot EØS-avtalen og fortsetter sin gransking av tildelingen. Er dette en konflikt regjeringen ønsker å ta med EU nå?
Allerede da regjeringen kunngjorde direktetildelingen av Sørlandsbanen til Vy, i oktober i fjor, varslet ESA at de ville granske saken og at de var bekymret for hvorvidt tildelingen var lovlig. Regjeringen har argumentert for sitt syn i dialog med ESA, men ESA mener fortsatt at tildelingen er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har nå fått en siste frist til 24. april på å svare. Dersom Norge heller ikke denne gangen vinner fram, vil ESA ta saken opp for EFTA-domstolen.
For denne regjeringen er EØS-avtalen grunnmuren i vårt samarbeid med Europa. Representanten Helleland viser til uttalelser fra utenriksministeren om at dette ikke er tiden for å utfordre EØS-avtalen. Dette er jeg helt enig i. Jeg har i flere sammenhenger, også overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA, påpekt at vår jernbanepolitikk skal foregå innenfor rammene av det gjeldende regelverket i EØS-avtalen.
EØS-avtalen inneholder et institusjonelt rammeverk som skal sikre at avtalepartene etterlever sine forpliktelser etter avtalen. Et sentralt element er opprettelsen av EFTAs overvåkingsorgan som skal påse at nasjonale myndigheter i EØS/EFTA-statene etterlever sine EØS-forpliktelser, og hvor uenighet om forståelse av regelverket kan bringes inn for EFTA-domstolen for endelig avklaring. Det pågår for tiden en sak for ESA der ESA viser til at de er usikre på om Norge har opptrådt i tråd med de aktuelle EØS-reglene. Norske myndigheter er bedt om å kommentere på ESAs siste brev i saken, som del av den ordinære prosedyren for denne type saker. Jeg er opptatt av å få frem både vår forståelse av EØS-reglene og redegjøre for saken på en god måte slik at ESA kan treffe en eventuell beslutning på riktige premisser.
I de mer enn tretti årene EØS-avtalen har vært i bruk har et betydelig antall saker blitt behandlet av ESA og EFTA-domstolen. Ofte bidrar disse sakene til at rettstilstanden blir tydeligere og at det dermed blir enklere å etterleve EØS-avtalen. Dette er etter mitt syn også et sunt tegn på at EØS-avtalen og dens mekanismer for å løse uenigheter og klargjøre avtalepartenes forpliktelser virker. Det er for meg noe helt annet enn å utfordre EØS-avtalen.