

Kan statsråden redegjøre for hvilke ordninger og insentiver hun ser på for å tiltrekke amerikanske forskere, og det videre tidsløpet i dette arbeidet?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Situasjonen for blant annet den amerikanske klimaforskningen er svært alvorlig etter at den nye presidenten har begynt å kutte i bevilgningene og redusere friheten forskerne har. Jeg er glad ministeren i media deler denne bekymringen og sier til Adresseavisen 1. april bla: "Jeg vil se på ulike ordninger og insentiver for å tiltrekke oss etablerte forskere." Kan statsråden redgjøre for hvilke ordninger og insentiver hun ser på og det videre tidsløpet i dette arbeidet?
Utviklingen i USA når det gjelder akademisk frihet og fri forskning og hvordan dette vil påvirke fri forskning i hele verden er svært bekymringsfull, og noe jeg tar på største alvor. Derfor har regjeringen i Meld. St. 14 (2024-2025) blant annet varslet at vi vil se på ulike ordninger og insentiver vi har og kan utvikle, for å tiltrekke oss flere etablerte forskere.
I den forbindelse har jeg gitt et oppdrag til Forskningsrådet om å foreslå ordninger som kan bidra til en styrket rekruttering av internasjonale etablerte forskere. Som et resultat av dette, lanserer Forskningsrådet en ny ordning som skal bidra til at Norge kan tiltrekke seg utenlandske forskere. Det er satt av 100 millioner kroner til denne ordningen. Forskningsrådet anslår at midlene kan dekke mellom 30 og 50 forskerstillinger, som kan rekrutteres inn i forskningssentre som Forskningsrådet allerede finansierer. Forskningsrådet ser på flere andre virkemidler som også kan være aktuelle å benytte eller videreutvikle slik at de treffer dette formålet. Jeg er opptatt av å finne løsninger som raskt kan bidra til økt rekruttering.
Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å avgrense slike ordninger til forskere fra USA. Jeg er opptatt av at Norge skal være et attraktivt land for talentfulle studenter og forskere fra ulike deler av verden, inkludert fra USA. Ved amerikanske institusjoner arbeider det i dag forskere med mange ulike nasjonaliteter. I tiden fremover kan USA oppleves som et mindre attraktivt land å reise til for dyktige forskere fra hele verden.
Departementet har nylig lyst ut et analyseoppdrag der formålet er å skaffe oversikt over hvilke barrierer som møter studenter og forskere som ønsker å søke seg til og arbeide i Norge. Denne analysen kan også bidra med kunnskap om effektive tiltak for en mer langsiktig rekruttering av etablerte forskere.
Norge følger også tett med på andre europeiske lands erfaringer og eventuelle tiltak. Blant annet tar Europakommisjonen i første omgang i bruk etablerte ordninger som stipendordningen Marie Skłodowska-Curie Actions og mobilitetsplattformen Euraxess for fremme mobilitet av talenter fra USA. Dette er ordninger som også Norge deltar i.
Jeg jobber bredt med å rekruttere flere etablerte forskere fra andre land til Norge, med mål om at Norge skal være et attraktivt land både å forske og studere i.