%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Erling Sande svarer 
Cecilie MyrsethOm EUs CRAM: Kan statsråden gjøre rede for hvilke prosesser som er utelatt fra tidsfristene på 27 og 15 måneder?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden gjøre rede for hvilke prosesser som er utelatt fra tidsfristene på 27 og 15 måneder, og hvilken tolkning av EU-retten og ordlyd i forordningen statsråden legger til grunn for svaret?
Regjeringen foreslo 28. mars at Norge skal innlemme EUs regelverk for kritiske råvarer i EØS-avtalen.
CRMA åpner for at mineralprosjekter som skal utvinne kritiske eller strategiske råvarer, kan søke om å bli et «strategisk prosjekt». For prosjekter som defineres som strategiske, skal tillatelsesprosesser som involverer utvinning, ikke ta mer enn 27 måneder. For andre strategiske prosjekter skal behandlingstiden ikke overskride 15 måneder.
Vi opplever uklarheter om hvordan disse tidsfristene skal tolkes og forstås. I det foreløpige posisjonsnotatet som ble publisert av regjeringen 30. november 2023, legger den norske posisjonen til grunn at “de foreslåtte tidsfristene for nasjonal saksbehandling ikke bør omfatte de lokale planprosessene”. Dette kan tolkes som at tidsfristene først gjelder fra fullstendig og arealavklart søknad er levert, tilsvarende regjeringens tolkning av fornybardirektivet.
I lovteksten til CRMA-forordningen står det derimot kun presisert at miljøkonsekvensutredningen er unntatt fra tidsfristene (artikkel 11 (3), dansk versjon):
“Hvis der kræves en miljøkonsekvensvurdering i henhold til direktiv 2011/92/EU, medtages det trin i vurderingen, der er omhandlet i nævnte direktivs artikel 1, stk. 2, litra g), nr. i), ikke i varigheden af processen for udstedelse af tilladelse som omhandlet i nærværendes artikels stk. 1 og 2.”
I Regjeringens kunngjøring 28. mars 2025 ble tidsfristene ikke omtalt, og oppdatert posisjonsnotat er ikke publisert på regjeringen sine nettsider.
EUs forordning om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRMA) utgjør, sammen med Net Zero Industry Act, en sentral del av EUs Grønne industriplan. Det overordnede målet med forordningen er å bidra til økt forsyningssikkerhet av strategiske og kritiske råvarer (mineraler og metaller). Dette er viktig siden Europa i dag er svært avhengig av import av innsatsfaktorer til den grønne og digitale omstillingen, og den globale etterspørselen etter kritiske råvarer ventes å øke mer enn tilbudet.
Regjeringen har prioritert arbeidet med CRMA. Vi arbeidet aktivt med forordningen etter at Europakommisjonen (Kommisjonen) hadde lagt frem sitt forslag, og leverte tidlig en norsk posisjon. CRMA ble formelt vedtatt i EU 11. april 2024 og trådte i kraft i EU 23. mai 2024.
Siden CRMA ble vedtatt i EU har Nærings- og fiskeridepartementet, i samråd med andre berørte departementer, vurdert forordningens EØS-relevans og hvilke konsekvenser en eventuell innlemmelse vil ha for norske bedrifter og offentlige myndigheter. Regjeringen fattet i mars 2025 beslutning om at norsk posisjon til CRMA er at den er EØS-relevant og akseptabel. Neste steg er å samordne vurderinger med de øvrige EØS-landene, Island og Liechtenstein, og med EFTA-sekretariatet. Forordningen er ikke gjeldende rett i Norge før EØS-komiteen har fattet sin beslutning og Stortinget har gitt sitt samtykke til å innta forordningen som norsk lov.
En sentral del av CRMA er bestemmelsene om utpeking av «strategiske prosjekter». Dette er prosjekter innen utvinning, prosessering og resirkulering av mineraler og metaller som vurderes som strategiske for EU. En særlig fordel med å bli utpekt som et strategisk prosjekt er at det i artikkel 11 er satt konkrete saksbehandlingsfrister for offentlige tillatelser til disse prosjektene.
I artikkel 11 fremgår det at tillatelsesprosessene for strategiske prosjekter ikke skal overstige 27 måneder for «strategiske prosjekter» innen utvinning, og 15 måneder for «strategiske prosjekter» innen prosessering og resirkulering.
Forordningens artikkel 2 (18) definerer hva som menes med «tillatelsesprosessen», men inneholder ikke noen uttømmende liste over hvilke typer tillatelser eller prosesser som skal omfattes. Det er heller ikke definert når en søknad om en tillatelse skal regnes for å være komplett.
Det er departementets vurdering at CRMA skiller mellom planleggingsfasen for et prosjekt og prosessen med utstedelse av tillatelser for etablering og drift («tillatelsesprosessen»). Slik departementet vurderer det, er planprosesser ikke ment å omfattes av saksbehandlingsfristene i artikkel 11. Nasjonale myndigheter har også handlingsrom til å definere innretningen av søknadsprosessen i detalj, herunder å avgjøre hva som skal inngå i en «komplett» søknad om offentlige tillatelser. Forordningen skal fungere i mange land, som naturlig nok har ulike systemer for de offentlige tillatelsene som trengs for utvinning, prosessering og resirkulering av råvarer. Forordningen må derfor tolkes i det enkelte medlemsland.
Som det fremgår i spørsmålet foreslo vi i Norges posisjon til CRMA av 10. juli 2023 at «the local planning process and environmental impact assessments are considered as preliminary to the «permit-granting process», and therefore not included in it. In our understanding this would make the proposed time limits more realistic and the application process more resource efficient.» Det må presiseres at fristene kun gjelder for de prosjektene som Kommisjonen utpeker som strategiske etter kriteriene i forordningens artikkel 6.
Frem til CRMA er innlemmet i norsk rett, vil eventuelle norske strategiske prosjekter vurderes som prosjekter fra «tredjeland». Dette innebærer at eventuelle strategiske prosjekter i Norge ikke vil ha krav på de særskilte saksbehandlingsfristene som følger av CRMA sammenlignet med andre prosjekter før regelverket ev. er gjennomført i norsk rett. Eventuelle strategiske prosjekter i Norge vil imidlertid, i likhet med andre strategiske prosjekter, ha tilgang til virkemidler i EU, slik som veiledning knyttet til finansiering og nettverkstilgang.
